Politikk for økte priser

1 day ago 3



KOMMENTAR: Venstre har snudd, men regjeringen pøser på med biodrivstoff selv om de vet at dette kan føre til høyere drivstoffpriser og økte utslipp globalt.

Regjeringen risikerer at deres politikk fører til høyere bensin- og dieselpriser. Foto: Frederik Ringnes / NTB
  • Hilde Øvrebekk

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

iconKommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Norske CO₂-utslipp ligger an til å ha gått ned med 4 prosent i 2024, ifølge klimaforsker Kjetil Aas ved Cicero.

Han sa til NRK at noe av dette skyldes tiltak i Norge, men at vi også fikk drahjelp fra Sverige. Der kuttet de, etter press fra Sverigedemokraterna, kravet til hvor mye biodrivstoff som må blandes inn i bensin og diesel i fjor.

Før 2024 hadde de et krav på 7,8 prosent i bensin, og så mye som 30,5 prosent i diesel. I fjor ble det redusert til 6 prosent for begge.

Biodrivstoff blandes inn for å redusere CO₂-utslipp. Men det er mye dyrere enn vanlig drivstoff. Ifølge SVT falt prisene med rundt 4 kroner og 30 øre per liter for drivstoff i Sverige i fjor, med redusert innblanding av biodrivstoff.

Dette har ført til at norske tungtransportsjåfører det siste året har kjørt til Sverige for å fylle tanken. Utslippene på det norske regnskapet går ned fordi disse utslippene føres på landet der drivstoffet fylles.

I Sverige øker innblandingen av biodrivstoff i år til 10 prosent både for bensin og diesel fordi regjeringen mener at uten dette når de ikke sine klimamål. Men samtidig kuttes de generelle drivstoffavgiftene for å sørge for at det ikke skal bli dyrere for forbrukerne å fylle tanken.

I Norge, derimot, går det motsatt vei.

Økt biodrivstoff

Norske regjeringer har siden Venstre i 2016 fikk presset gjennom et krav om at 20 prosent av all drivstoff på veigående trafikk skulle være biodrivstoff i 2020, gradvis økt innblandingen av biodrivstoff.

I dag har vi et krav om at det skal være 19 prosent innblanding av biodrivstoff for veitrafikk, 10 prosent for ikke-veigående maskiner og 6 prosent for sjøfart. I 2023 varslet Støre-regjeringen at de vil øke kravene til henholdsvis 33, 18 og 28 prosent i 2030.

I 2016 hadde lobbyorganisasjoner for skogindustrien overbevist Venstre om at det ville komme betydelig norsk produksjon av biodrivstoff i Norge, med mange tusen arbeidsplasser. Dette viste seg å ikke stemme, og fremdeles er det minimalt med produksjon av biodrivstoff her i landet.

Teknologi for storskala biodrivstoffproduksjon på skogsråstoff, som Solberg-regjeringen i 2016 lanserte som et nytt industrieventyr, er fortsatt umodent og svært kostbart.

I Støre-regjeringens Grønn bok (klimastatus- og plan) heter det at «det er usikkert om det vil komme betydelig norsk produksjon innen 2030».

Dagens forbruk av biodrivstoff i Norge er på nesten 680 millioner liter per år. Opptrappingsplanen mot 2030 kan bety en dobling av dette. Mesteparten av biodrivstoffet vil være importert også i 2030.

Utslipp

Det finnes ulike typer biodrivstoff. Konvensjonelt biodrivstoff er billigst, men er produsert fra fett som kunne vært brukt til mat, fôr og annen produksjon. Avansert biodrivstoff av B-råstoff er laget av brukt frityrolje og animalsk fett, som ikke kan brukes til mat og fôr. Avansert biodrivstoff av A-råstoff er i hovedsak laget av rester og avfall fra industri. Dette er veldig dyrt.

Dersom biodrivstoffet kommer fra kilder som kunne vært brukt til mat og dyrefôr, som palmeolje og soya, vil behovet for å dyrke disse råvarene øke. En indirekte følge er at regnskog, myr og andre landareal hogges og ryddes, og utslippene øker.

Dette har Miljødirektoratet advart mot.

«Mens det kutter utslippene i Norge, er det fare for at det øker utslipp i andre land», har Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, uttalt.

Igjen handler dette ikke nødvendigvis om globale utslippskutt, men om at Norge skal kunne pynte på egne tall.

Manglende kontroll

Regjeringen sier at i Norge skal vi bare bruke det «bærekraftige» biodrivstoffet.

«Videre bruk av biodrivstoff skal rammes inn på en måte som minimerer risiko for avskoging, i tråd med relevant internasjonalt regelverk», heter det i regjeringens grønne bok.

Men det har vist seg at dette er svært vanskelig å kontrollere.

I 2023 skrev OCCRP, en av verdens største organisasjoner for gravejournalistikk, en reportasje om hvordan svindlere fra både Europa og andre land har utnyttet markedet i EU. Det som på papiret skulle være avansert, og dyrt, biodrivstoff, har vist seg egentlig å være billig, konvensjonelt biodrivstoff.

Tollmyndighetene i Belgia har kalt disse svindlerne biodrivstoff-mafiaen.

I EU pågår det en stor etterforskning med svindelsaker på b-råstoff fra Kina.

Miljødirektoratets kontroll har vist at mye av det avanserte biodrivstoffet Norge bruker mest av, også kan ha mangelfull dokumentasjon.

Kuvending for Venstre

I 2023 snudde Venstre og sa de ikke var enige i regjeringens krav om innblanding av biodrivstoff.

I sitt alternative statsbudsjett for 2025 skrev partiet at «klimaproblemet er globalt, og da må vi føre en klimapolitikk som ikke bidrar til høyere utslipp i andre deler av verden. Venstre vil derfor redusere bruken av biodrivstoff betydelig sammenlignet med regjeringens overdrevne bruk av slikt drivstoff».

Sp refset Venstre, og mente at deres forslag til økte avgifter vil øke bensin- og dieselprisene. Men Sp sitter samtidig i en regjering som fører en politikk de selv vet kan føre til økte priser.

I sin grønne bok skriver de, med referanse til Miljødirektoratet, at biodrivstoff er «et av de dyreste klimatiltakene, der kostnadene veltes over på forbrukerne gjennom økte pumpepriser».

Spørsmålet er om regjeringen vil gjøre som svenskene og redusere avgiftene på drivstoff for å kompensere for dette. Eller om Venstre, på den andre siden, kan få et nytt biodrivstoff-gjennomslag, denne gangen for sin snuoperasjon.

Alternativet er mest sannsynlig høyere priser for folk flest.

Publisert:

Publisert: 5. januar 2025 20:36

Kommentator Hilde Øvrebekk

Read Entire Article