Nylig sa Lillesand kommunestyre blankt nei til to vindmøller langs E18. Det er bare det seneste eksempelet på at vi ikke klarer å balansere ulike hensyn i norsk energipolitikk. Resultatet er at alle taper.
Vi kommer til å trenge store mengder kraft de neste årene. Vi skal gå bort fra fossile brensler, og må derfor elektrifisere samfunnet. Vi trenger også kraft om vi skal bidra i den globale klimaomstillingen, og skape grønne jobber. Og det må vi, uansett hvem som styrer oljepolitikken i Norge. EU og Storbritannia, som kjøper mesteparten av norsk olje og gass, skal nemlig være fossilfri innen 2050. Verden er i omstilling bort fra fossile brensler, og etterspørselen etter norsk olje og gass vil stupe de neste tiårene, uansett om vi liker det eller ikke.
Alle utslippsfrie energiformer kan gjøres riktig og galt, men vi kommer til å trenge mye kraft – og da nytter det ikke at politikerne sier nei til enhver utslippsfri energiform.
Tobias Stokkeland
Innad i miljøbevegelsen har det lenge vært et slagord at den reneste energien er den vi ikke bruker. Vi sløser mye strøm i Norge, og har en lang vei å gå når det kommer til å bruke strømmen mer effektivt, etterisolere bygg og redusere luksusforbruket av strøm. I tillegg må vi ha en reell diskusjon om hva vi skal bruke strømmen vår til, og det burde ikke gå på autopilot at vi skal bruke store mengder strøm på at TikTok skal ha datasentre i Norge, eller at olja på død og liv skal få strøm fra land.
Skal vi komme oss gjennom det grønne skiftet, må vi med andre ord tenke smartere rundt hvordan vi bruker strømmen vår. Men selv om vi skulle spart strømmen maksimalt, ville vi uansett trengt mer strøm fremover.
Vi må ha mer kraft, men det er problemer med alle gjenværende energikilder. Frem til 2020 bygget vi hodeløst ut vindkraft på land med lite lokal forankring, gigantiske naturødeleggelser, og brudd på urfolks rettigheter. Utbyggingene på Fosen var i sin tid et prestisjeprosjekt, og har endt opp med å bli det fremste eksempelet på alt som gikk galt i norsk vindkraftutbygging. I tillegg er det mange som ikke liker vindkraft rent estetisk og mener det ødelegger landskapet vårt.
Alt dette har ført til at vindkraft splitter folket i to.
Samtidig er vindkraft på land lønnsomt, produserer store mengder utslippsfri energi, og kan bygges raskt. Personlig mener jeg at enhver vindmølle er estetisk helt nydelig, men jeg har skjønt at jeg ikke er så folkelig her. Som MDGer har jeg blitt vant til akkurat det.
Vannkraft er populært, men om vi skal bygge flere kraftverk i vernede vassdrag, krever det store inngrep i ekstremt sårbare økosystemer, og vi skal ikke se bort ifra at den folkelige støtten rett og slett kan henge sammen med at vi ikke har bygget ut noe særlig vannkraft de siste par tiårene. Vi kan og bør ruste opp og utvide vannkraftverkene våre, men det får oss bare litt på veien.
Det samme gjelder solenergi, som globalt er i en ekstrem vekst, men der potensialet er begrenset i Norge grunnet solforholdene våre. Vi trenger også tross alt mest strøm på vinteren, når det er kaldt og det nesten ikke er sol.
Både på bunnfast og flytende havvind har Norge et stort potensial, både på grunn av naturgitte forhold, men også at leverandørindustrien som i dag leverer teknologi til olja, lettere kan omstille seg til å lage teknologi til havvindmøller. Særlig flytende havvind kan bli stort de neste 30 årene, og vi kan til og med bli verdensledende om norske politikere tør å satse på det. Men det vil sannsynligvis ikke være lønnsomt før om flere tiår. Bunnfast havvind vil raskere bli lønnsomt og kan potensielt være det nå om det får selge strøm til Europa, men ingenting tyder på at det blir noen storstilt utbygging av havvind i Norge dette tiåret, dessverre.
Kjernekraft har virkelig blitt en stor debatt de siste årene. Det er mange grunner til å være for kjernekraft. Kjernekraft ødelegger nesten ikke natur, produserer kraft uavhengig av været, og utfyller fornybar energi godt. Jeg har til og med gått så langt at jeg har sagt at jeg gjerne tar et kjernekraftverk utenfor stuedøren, til mine romkameraters store forargelse. Dessverre vil sannsynligvis ikke kjernekraft kunne bygges i Norge før i 2040, og hjelper ikke noe før det. Derfor kan man ikke si nei til energi nå fordi kjernekraften en gang kan komme.
Fasit er at vi må bygge ut alle energiformer, men på en fornuftig måte. Vi må bygge vindmøller, fortrinnsvis på nedbygget areal, og på en skånsom måte for naturen. Vi må ruste opp vannkraftverkene våre, bygge sol der vi kan, og spare mer på strømmen vår. Vi må også bygge ut havvind, og det er en stor mulighet for oss. Jeg mener vi på sikt ikke bør utelukke kjernekraft.
Og om vi ønsker å bygge ut energi på en måte som tar bedre vare på natur og folk, må vi bygge ut den energien som er mest skånsom. Når vi ikke gjør det, og for eksempel sier blankt nei til all vindkraft i en kommune, får vi ikke nok kraft, og presset for å ødelegge enda mer natur andre steder øker. Det er ikke bra for verken natur, klima eller folk.