Politijuristene: – Vi er ikke ressurssatt i forhold til saksmengden

Marianne Børseth Steensby, er leder i foreningen Politijuristene i Juristforbundet. Hun har selv flere år erfaring som politiadvokat. Foto: Tore Letvik/Juristen

Juristene i politiet opplever at de får stadig flere saker, samtidig som de blir færre ansatte.

• 

• Intisaar Ali

Torsdag 12. desember kl. 13:06

Nå henlegges 8 av 10 bedragerisaker, viser tall fra politiet.

– Mange saker blir henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Denne utviklingen er en gavepakke til kriminelle nettverk.

Det sier Marianne Børseth Steensby, hun er leder i foreningen Politijuristene i Juristforbundet.

Hun mener tallet på henleggelsene i bedragerisaker speiler hvordan det er for påtalejuristene i politiet. Det er flere saker, men færre folk.

Den registrerte kriminaliteten har økt med 14% fra i andre kvartal av 2020 til andre kvartal av 2023.

Og 4.7 prosent fra andre kvartal av 23 til andre kvartal av 2024.

– I fjor hadde hver påtalejurist 328 saker i gjennomsnitt, i år kommer det til å bli langt høyere, fordi antall straffesaker er på et høyere nivå enn i fjor, sier hun.

Påtalejuristene har som oppgave å vurdere straffesaker, føre saker for retten og veilede politiet i etterforskning.

Deres jobb er å sikre korrekt og rettferdig behandling av straffesaker i samsvar med norsk lov. Det er de ikke nok folk til.

Dette fører til flere henleggelser, men også at det tar lengre tid å få svar i anmeldte saker.

– Man ønsker å yte i forhold til samfunnsoppdraget, og man har å gjøre med vitner og fornæremede som gråter og spør oss; når blir min sak tatt, kan du ikke ta min sak først, sier Steensby.

Nå ønsker lederen for Politijuristene at regjeringen tar dette på alvor.

– Vi er ikke ressurssatt i forhold til saksmengden. Oppklaringsprosenten har dalt. Vi trenger flere mennesker og ansatte. Vi har ikke KI som kan behandle straffesaker. Det gjøres av mennesker, vi trenger flere hoder som kan lese gjennom straffesakene og treffe beslutning i straffesaker, sier hun.

Sigve Bolstad er statssekretær i Justisdepartementet. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet / Justis- og beredskapsdepartementet

VG har kontaktet Justisdepartementet om saken, de er tydelige på at det trengs flere folk.

– Får å bekjempe kriminaliteten trengs det både politifolk og jurister, det har blitt mer å gjøre og det trengs flere folk. Dette er grunnen til at også påtalemyndigheten er prioritert i gjengpakke 1 og gjengpakke 2.

Det skriver statssekretær Sigve Bolstad (Sp) i en e-post til VG.

I eposten opplyser han at det siden Hurdalsplattformen, altså regjeringsplattformen for en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ble til har målet vært å styrke politiet og påtalemyndigheten.

Leder i Ap Jonas Gahr Støre t.v. og leder i Sp Trygve Slagsvold Vedum legger fram regjeringsplattformen ved Hurdalsjøen hotell i 2021. Her ble partiene enige om hvordan de skulle samarbeide, blant annet. Foto: Torstein Bøe / NTB

– Regjeringens plan for styrket etterforskning og påtale er blant annet fulgt opp i statsbudsjettet for 2024, med blant annet 43 millioner kroner i styrking til Den høyere påtalemyndigheten for å styrke fagledelsen. Det er også bevilget penger til styrket etter- og videreutdanning for påtalejuristene, skriver han videre.

– Den historiske styrkingen av politiet som foreslås i 2025 inkluderer også en satsing på påtalemyndigheten i politiet. Sammenlignet med saldert 2024 foreslås det 40 millioner kroner for å øke kapasiteten samt 47 millioner  kroner som en del av styrkingen mot kriminelle nettverk, kriminelle nettverk og organisert kriminalitet. I tillegg foreslås det en styrking på 10 millioner kroner som en del av satsingen mot hvitvasking og korrupsjon, legger han til.