Politiets oppgjør gikk viralt. Nå vil Ambulanseforbundet ha lignende forbud i Norge.

I Tyskland er det ulovlig å ta bilder av trafikkulykker. Etter at oppførselen i Oslo sentrum vakte harme, vil Ambulanseforbundet ha samme forbud i Norge.

Det oppsto kaos på Jernbanetorget mandag. Foto: Sigrid Gausen

Mandag ble en person påkjørt av T-banen og hardt skadet i Oslo.

Etterpå fortalte brigade- og innsatsleder Knut Halvorsen Aftenposten om en «vegg av folk» som sto og filmet den skadede. Noen lo.

Oppførselen har vakt oppsikt. Men den overrasker ikke nødetatene. De opplever ofte at folk tar bilder og video av skadede.

– Det er på en måte blitt så vanlig at vi ikke legger merke til det, forteller innsatsleder i Eirik Håheim Pedersen i Oslo brann- og redningsetat (OBRE) til Aftenposten.

Han understreker at det er greit å filme ham og kollegene. Men han ønsker å tale de skadelidendes sak:

– Kan ikke folk vise normal folkeskikk? Tenk deg å havne i den situasjonen selv: Hadde du ønsket å være underholdning?

Aftenposten har snakket med flere som mener problemet er utbredt. Men hva er løsningen?

Ambulanseforeningen støtter det radikale grepet de tok i Tyskland. Og enkelte peker på medienes rolle.

– Hvorfor tar du bilder!?

I 2019 ble politimannen Stefan Pfeiffer hyllet av mange i Tyskland.

Foranledningen var en fatal trafikkulykke i nærheten av Nürnberg. Da flere personer filmet den avdøde, sa Pfeiffer klart fra.

– Skam deg, sa han til en nysgjerrig bilist.

– Hvorfor tar du bilder!? Hvis du vil, kan du si hallo til ham. Vil du det? raste politimannen videre i den virale videoen.

Men det var ikke bare kjeft å få. Mannen fikk også en bot på 128,50 euro128,50 euro1520 kroner etter dagens kurs..

I Tyskland er det nemlig ulovlig å fotografere trafikkulykker og skadede.

Bør vi gjøre det samme i Norge? Meningene er delte.

Vil ha forbud

Styreleder i Ambulanseforbundet Silje Ringlund er positiv til et forbud her til lands.

– Ja. Det synes jeg. Både i henhold til personvern, sikkerhet og enkeltmennesket, sier Ringlund.

Hun har 20 års erfaring i ambulansetjenesten. Ringlund anslår at ved omtrent 7 av 10 ulykker er det noen som står og filmer.

– Men er det ikke et problem at vi ville gått glipp av viktig dokumentasjon ved et forbud?

– Tja. Det finnes ofte overvåkingskameraer. Det er ikke opp til hver enkelt å filme for å dokumentere.

Men nettopp dokumentasjon er et prinsipielt problem ved en lovendring, mener Eirik Håheim Pedersen i OBRE.

– Det viktigste argumentet mot forbud er at det i praksis ville vært umulig å dokumentere et George Floyd-øyeblikk på norsk jord.

Floyd er amerikaneren som i 2020 ble drept av en politimann. En person filmet hendelsen. Det var viktig for å gi saken oppmerksomhet.

– Uten et forbud, hvordan skal man få bukt med problemet da?

– Sunn norsk folkeskikk, rett og slett. Man må drive et holdningsarbeid, som må starte i skolen.

Peker på medienes rolle

Men hva med aviser og TV-kanaler? De oppfordrer ofte lesere til å sende inn materiale fra nyhetshendelser. Bidrar ikke det til at folk filmer og tar bilder?

Det mener hvert fall generalsekretær i Personskadeforbundet Ingeborg Dahl-Hilstad.

– Jeg tror ikke mediene er utslagsgivende for at det skjer, men de er dessverre en faktor i at videoer spres, sier hun.

Arne Jensen er seniorrådgiver i RedaktørforeningenRedaktørforeningenOrganisasjonen skriver om seg selv: Vi jobber for å styrke hver enkelt redaktør, full informasjons- og ytringsfrihet for alle, og for best mulig rammevilkår for redaktørstyrte medier. . Han mener mediene bør være tydelige på hvordan folk kan bidra, for ikke å oppfordre til uansvarlig adferd. Men å slutte å be om dokumentasjon, er en dårlig idé, mener han.

– Samfunnet har behov for å kunne dokumentere viktige og dramatiske hendelser i det offentlige rom, sier Jensen.

– I Tyskland er det forbud mot filming på ulykkessteder. Ville et slikt forbud vært riktig i Norge?

– Jeg tror knapt det ville gagnet noen. Et slikt forbud vil bety at viktig dokumentasjon kan gå tapt – også dokumentasjon som politiet selv etterspør i etterkant i etterforskninger.

NB: Dersom du kommer først til et sted der noen er skadet eller i fare, har du plikt til å hjelpe til. Dette reguleres både av straffelovens § 287 og vegtrafikklovens § 12.