En innføring i hovedstadens vinterføre.
Aftenpostens vinterfaglige redaksjon
Publisert: 17.03.2023 12:52 | Oppdatert: 18.12.2024 21:00
Bakken er dekket av stadig varierende typer kald masse. Hva er det vi ser, egentlig?
Ikke fortvil!
Aftenpostens samlede vinterfaglige kompetanse har utarbeidet en guide som gir både nye og gamle bybarn grunnleggende kunnskap om hovedstadens vintermessige egenart.
Hålke:
Vanlig hålke
Generelt glatt, for eksempel når det fryser på etter mildvær.
Sekundærfryst hålke
Tidligere hålke som har vært utsatt for mildvær, men ikke nok til at det smelter bort. Så kommer det en ny kuldeperiode, og den gamle hålka får nytt liv. Det skal ha blitt observert issvuller som har overlevd på denne måten i månedsvis.
Lurehålke
Områder som ser bare ut, men som er dekket av et svært tynt og nesten helt usynlig islag. Meget farlig.
Punkthålke
Hålke i form av issvuller plassert på strategiske steder, gjerne like rundt hushjørner, ved fotgjengeroverganger, på fortauer og andre steder der folk ferdes.
Mildhålke
Hålke som oppstår under mildvær, for eksempel ved at komprimert snø slites ned til en slags speilblank ismasse.
Underfryst hålke
Det er iskaldt på bakken. Så kommer regnet.
Speilhålke
Mer folkekjært begrep som oftest skyldes fenomenet nevnt over.
Melishålke (blindhålke)
Hålke med et lite dryss av nysnø over. Vanlig utgangspunkt for legevaktbesøk.
Brøytehålke
Ekstremt glatte områder under nybrøytet snø der brøyteredskapene har polert snøen til det som i praksis er knallhard is.
Tirpitz-hålke
Is som har blitt så kompakt og grundig slipt at den er blitt tilsynelatende like solid som panserstål.
Bjørvika-hålke
Islag som i utgangspunktet var dekket av snø (se melishålke), men der snøen ble borte idet den tredje mannen i dress smalt i bakken fordi han trodde dress-sko fungerte i dette været.
Falsk trygghet-hålke
Ekstra lumsk tilstand som oppstår når det faktisk er strødd, men grusen har smeltet ned i isen og det så har frosset på igjen.
Det ser trygt ut, grusen observeres når man kartlegger tryggeste rute, men grusen har mistet sin effekt som friksjon. Er ofte observert sammen med speilhålke.
Flystripe
Smalt og tynt felt med is som kan gi overraskende fart på beina.
Broholke
Pluselig hålke på broene som krysser Akerselva. Skyldes typisk at fuktighet fra elven skaper et tynt og tildels usynlig islag (se lurehålke)
Vannlekkasje-hålke
En av de mange utdaterte vann- og avløpsledningene i Oslo sprekker en kald dag og vannet renner gjennom gater og over fortauer. Så fryser det, og, ja, blir hålke.
Marka-hålke
Frosne skiløyper som ser ut som vanlige skiløyper. Livsfarlige, særlig når vi har høy fart.
Hvordan varierer risikobildet innenfor de ulike hålkekategoriene? Vi har forsøkt oss på en oppsummering i denne grafikken:
Slaps
Sluddslaps
Slaps som følger av pågående nedbør av typen sludd.
Smelteslaps
Slaps som oppstår når snø smelter. Ofte et misforstått tegn på at våren er på vei.
BYMBYMBYM er en forkortelse for Bymiljøetaten, som har hovedansvaret snøryddig på kommunal grunn. -slaps (brøyteslaps)
Slaps som oppstår som følge av kommunens mekaniske eller kjemiske bearbeiding gjennom brøyting, salting eller strøing.
Hybrid-slaps
Snø som er så våt at den kan oppfattes som slaps. Eller slaps som også vil kunne oppfattes som snø. En luring, dette.
Overgangsslaps
Slaps som er i prosess til å innta en annen form, eksempelvis når det snør kraftig rundt null grader og snøen vurderer om den skal legge seg på bakken før det blir marginalt kaldere og utvikler seg til et mer stabilt snødekke. Tilsvarende når det snør/sludder, men temperaturen plutselig stiger, og slapset raskt smelter.
Bare-på-besøk-slaps
Lokal slaps som oppstår når større kjøretøyer dekket av snø kjører ned i den mildere bykjernen, og snøen sklir av og transformeres til slaps. Kan komme overraskende om man ikke er oppmerksom på hvor man setter føttene.
Frossent slaps (hålkeslaps)
Slaps som har frosset og antatt en fast form slik at den kan gi bruddskader hos fotgjengere som ikke har fått med seg temperaturendringene.
Carl Berner-slaps
Du vet ikke hvorfor den er der, for de burde ha fått den bort, men den er skitten av all trafikken, og den gjør det umulig å trille barnevogn til barnehagen.
Trikkeslaps
Lokal slaps som oppstår når snø smelter rundt trikkeskinnenes oppvarmede sporveksler.
Slapsehav (lureslaps)
Heftig sølepytt med tykt lag slaps oppå. En felle!
Slapseflom
De enorme dammene med vann som oppstår fordi slapset blokkerer alle dreningsmuligheter.
Astmareduserende slaps
Svart slaps som har samlet lavtflyvende Nox Nox NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. Transport, inkludert veitrafikk, bidrar mest til utslipp av NOx.og hindrer den i å havne i lungene. En av få samfunnsnyttige slapsvarianter.
Flyveslaps
Slapsen som treffer deg i fjeset på vei til jobb mens du aner fred og ingen fare, og en bil passerer både deg og et slapsehav (se ovenfor) i høy fart.
Gangfelt-slaps
Det blir aldri glattere enn når snø og slaps dekker de tykke hvite stripene i et gangfelt.
Løkka-slaps
Slaps som egentlig ikke trenger å være der, men som bevisst blir liggende for å gi området et rustikt og genuint inntrykk av man i storbyens travle hipsterliv ikke har tid til å prioritere fjerning av slaps fra pop-up-kaffebarens fortau.
Kunstslaps
Den store slapsedammen som oppstår ved inngangen til alle byens museer og biblioteker. Kan også forekomme ved innganger til butikker og kjøpesentre. Kalles da kommersiell slaps.
Martini-slaps
Når du får uønskede isbiter i drinken idet du prøver deg på årets første/siste utepils eller annen alkoholenhet i det du trodde var en vår-/høstmåned.
Hålkeslaps
Det verste av begge verdener: Islag dekket med slaps. Her er det støvler med brodder som gjelder.
Hvor irriterende er ulike typer slaps? Denne grafikken gir et utgangspunkt:
Har vi glemt noe? Del dine slaps- og hålkedefinisjoner i kommentarfeltet. Denne saken ble først publisert i mars 2023 og blir stadig oppdatert.