Politiet har fått et nytt verktøy mot barnebortføringer: – Når man oppdaget at barnet var borte, var det ofte for sent

Politiet har fått et nytt verktøy for å stanse barnebortføringer før de skjer. Nær 100 norske mindreårige er pr. nå etterlyst internasjonalt.

Moren trodde tre av barna var på badeferie med far i Norge, da eksmannen bortførte dem via Italia til Tyrkia eller Syria. Faren ble tatt og dømt for grov omsorgsunndragelse i Norge. Men i Oslo fortviler fortsatt moren og hennes 11-år gamle sønn: Hans tvillingbror, storebror og storesøster er fortsatt bortført. Foto: Politiet

89 norske barn er internasjonalt etterlyst, utsatt for grov omsorgsunndragelse, skriver VG. Disse er bortført fra barnevernet eller fra en foresatt i Norge.

Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold jobbet i fjor med 252 bekymringssaker om «ufrivillig opphold i utlandet». 21 prosent flere enn året før. Og i hele 229 av sakene befant personen seg allerede i utlandet da det nasjonale fagteamet ble varslet.

Men fra i sommer har politi og barnevern fått et nytt verktøy som kan hindre slike bortføringer. Politiet har nå adgang til å registrere barn som kan være utsatt for barnebortføring, før de faktisk er savnet.

Kripos kan beslutte å melde barn «forebyggende savnet» og sørge for utreisenekt, hvis familie eller barnevernstjenesten frykter bortføring.

– Når politiet, en av foreldrene eller barnevernet oppdaget at barnet var borte, så var det ofte for sent for å stanse dem, sier politiadvokat Shaista Jabeen Abid i Kripos. Foto: Holm, Per Annar / Aftenposten (arkivfoto)

73 barn bortført tross bekymring

– Når politiet, en av foreldrene eller barnevernet oppdaget at barnet var borte, så var det ofte for sent for å stanse dem, sier politiadvokat Shaista Jabeen Abid i Kripos.

Tidligere har politiet kun hatt mulighet til å melde barnet savnet i det europeiske etterlysningsregisteret dersom barnet allerede hadde forsvunnet.

Ifølge VG har minst 72 barn forsvunnet de siste tre årene i tilfeller der barnevernet mener det ikke lenger er trygt at de bor hjemme med foreldrene.

Mohammed Basefer har engasjert seg i kampanjen mot æreskriminalitet og negativ sosial kontroll. Tidligere i år fortalte han om sine barne- og ungdomsopplevelser på Bjørnholt videregående skole i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Reddet av lærer

Det nye tiltaket er et av flere forslag anbefalt av lovutvalg i fjor. Tidligere arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) lanserte før sommeren i år en handlingsplan med 29 tiltak for å beskytte utsatte barn, unge og voksne mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

I forbindelse med lanseringen fortalte komiker Mohammed Basefer (37) for første gang om sine barndomsopplevelser i et lukket, muslimsk miljø på Vestlandet. 15 år gammel ble han etterlatt i Jemen. Faren reiste tilbake til Norge med Mohammeds pass. Han levde på gaten i Jemen i flere måneder. Basefers ungdomsskolelærer engasjerte seg og klarte å få gutten hjem til Stavanger.

– Det er blitt mye mer fokus på dette nå. Fremdeles blir unge sendt til hjemlandet, giftet bort eller sendt vekk for å få kurert psykiske problemer, sier Einar Eikeland.

Mohammed Basefers ungdomsskolelærer jobber i dag med flyktninger i voksenopplæringen.

– Jeg bruker Mohammeds historie i undervisningen om barneoppdragelse. Forklarer at barn blir stående i en spagat mellom kulturer, og at dette er noe foreldre må ta innover seg,