Politiet etterforsket menneskehandel. Bak ryggen deres, vervet denne polititolken flere av ofrene.

– Jeg er ingen skurk, sier 53-åringen foran oss.

Hun har runde, sølvfargede briller og hvit skjorte.

Aftenposten møter henne på en nesten tom restaurant i Drammen. Hun lener seg over bordet og sier:

– Jeg ville bare hjelpe.

Gunn Vo får fullmakt til å administrere alt fra arbeid og bolig til ting som har med politi, helse og banktjenester å gjøre for arbeiderne. Flere av dem kaller henne derfor «mor». Foto: Jan T. Espedal

Dette er historien om hvordan politiets forsøk på å knuse ett nettverk, ble starten på et annet.

I midten av det hele står Gunn Vo.

I over ti år har hun levert hundrevis av vietnamesere til to av Norges største salatbønder, og brutt arbeids- og skattelover flere ganger, viser vår gjennomgang.

Men det er ikke alt hun har gjort.

Samtidig har hun jobbet som tolk for politiet, kommuner og flere norske domstoler.

Hvordan var det mulig?

I dag kan vi avsløre hvordan hun bygde sitt nettverk. Med en skjult avtale, omstridte bankoverføringer og underbetalte arbeidere. Rett under nesen på myndighetene.

Polititolken som ble bakmann

En novemberdag i 2013 kom vietnamesiske arbeidere på rekke og rad for å forklare seg på Nedre Eiker politikammer. Én av dem var så nervøs at han trengte pause før han fikk fortalt alt.

Mannen var en av 36 politiet avhørte for å få stoppet bakmannen Hieu Le, som Aftenposten skrev om i februar.

Gunn Vo var hyret inn av politiet for å tolke for 12 av arbeiderne. Flere av dem holdt tilbake i forklaringene sine for politiet.

Men for Gunn Vo åpnet de seg helt.

Dinh Cao jobbet først for Hieu Le, før han byttet til Gunn Vo. Foto: Privat

I pausene under rettssaken, snakket flere av arbeiderne med henne. De fortalte hvordan de var blitt fratatt kontrollen over egne liv: Alt fra id-papirer til bolig og maten de spiste, ble kontrollert av bakmannen. Likevel var arbeiderne mest redde for ikke å få jobbe i Norge igjen.

Det tok tre år før saken mot Le kom for retten. Han ble til slutt frikjent for menneskehandel. Da hadde flere av arbeiderne funnet en annen som opererte i bakgrunnen.

Mens Gunn Vo fortsatt tolket for politiet, rekrutterte hun Hieu Les tidligere arbeidere til å jobbe for seg.

– Jeg tenkte at dette var en sjanse til å hjelpe. At jeg kunne gjøre det på en bedre måte enn Hieu Le, sier Vo.

Hans advokat varslet politiet om at tolken tok over Les virksomhet. Politiet fikk også med seg at Vos firma endret bransje: Fra «kioskdrift» til «utleie av eiendom og konsulent virksomhet for tilrettelegging for sesong arbeider».

Samtidig tok Vo kontakt med Hieu Les tidligere kunder for å skaffe arbeiderne jorder å jobbe på.

Hun fikk napp hos Norges største salatbonde.

Denne arbeideren var del av politiets etterforskning av Hieu Le. Før saken var ferdig, jobbet han for tolken sin, Gunn Vo. Foto: Politiet

Stuet på terrassen

To år senere hadde brannvesenet fått flere bekymringsmeldinger om et lite hus i Drammen sentrum. Da politiet også sendte varsko, rykket de ut.

I huset på 139 kvadratmeter fant de 34 sesongarbeidere. Ti av dem sov i køyesenger på en overbygd terrasse, som de surret inn i plast. De jobbet for huseieren, Gunn Vo.

Hun sier at hun flyttet fra huset for at arbeidere kunne bo der.

Til sammen betalte de henne 51.000 kroner i måneden for å bo der. I tillegg la de ut for mat.

Vo fikk også 6000 kroner pr. arbeider fra selskapet Gartneri- og landbrukstjenester.

Daglig leder Steinar Kristoffersen brukte Vo til å rekruttere arbeidere fra Vietnam. Arbeiderne skulle jobbe for broren, Gjermund Kristoffersen. Han driver Elstøen, Norges største salatgartneri.

Steinar Kristoffersen ønsker ikke å kommentere saken. Både han og Gjermund Kristoffersen har avvist at de har gjort noe galt. Gjermund har understreket at samtlige arbeidere har fått den lønnen de hadde krav på.

Det ble et lukrativt samarbeid. Vo fikk etterhvert 10.000 kroner pr. arbeider. Arbeiderne ble flyttet til to nye hus, og inntektene økte.

Så kom Arbeidstilsynet på besøk.

– Vietnamesere vil helst bo sånn. Det forstår ikke dere i Norge, sier Gunn Vo.

Men også vietnameserne klaget til Arbeidstilsynet. Gartneri- og landbrukstjenester fikk dagbøter for helsefarlige og trange boforhold.

Boligene var bare én av måtene Gunn Vo fikk inn store beløp på sesongarbeiderne.

Gunn Vos metoder

Aftenpostens beregninger viser at Gunn Vo har fått inn mer enn ti millioner kroner fra sesongarbeiderne. Vo mener dette tallet er feil. Det meste av det hun har fått inn, har gått til å dekke utgifter, sier hun.

Vo tjente for eksempel opp mot 110.000 kroner i måneden på to hus, som hun solgte i 2022. Så mange som 40 sesongarbeidere bodde samtidig i ett hus.

Vo begrunner det med at det er vanskelig å finne boliger til sesongarbeidere.

Frem til 2021 hentet Vo inn arbeidere fra Vietnam minst 398 ganger, ifølge tall vi har hentet ut.

Dokumenter viser at hun har trukket rundt 25.500 kroner pr. ansatt for blant annet husleie, transportutgifter og matutgifter. Det vil si at hun har fått 10,1 millioner fra sesongarbeidere på syv år. Hva hun har tjent i årene etter, er vi ikke kjent med.

Hun påpeker at hun har hatt betydelige utgifter knyttet til husene.

«Det var vanskelig å holde det billig for arbeiderne hvis jeg skal legge moms på tjenestene, så jeg holdt det utenom», skriver hun.

Gjermund Kristoffersen driver Norges største salatgartneri. Foto: Jan T. Espedal

– Unndratt millioner

Vo sier samtidig at arbeiderne hennes sitter igjen med mye mer enn det Les arbeidere gjorde. Alt til overs etter at utgifter er trukket, går til arbeidernes familier, sier hun.

– I hvor mange andre jobber sitter man igjen med 100.000 kroner etter seks måneders arbeid, med alle regninger betalt, spør hun retorisk.

Vo sier hun ikke har tatt så mye som «en eneste kjøttpakke eller såpeflaske» fra arbeiderne.

Men hvor har da pengestrømmen kommet fra?

Salat-lønn

I 2021 fikk hun tilbud om 30.000 kroner i måneden i lønn fra Gartneri- og landbrukstjenester. Vo kontrer med dette forslaget:

Vo sier dette var en intern spøk. Likevel: Forslaget handler ikke bare om økonomi, men også å føre UDI bak lyset.

For å få sesongarbeidere, krever UDI at det er arbeidsgiverne selv søker. I realiteten er det Gunn Vo som har ordnet alt.

Arbeidstilsynet mener Vo har hatt en «pro forma og fabrikkert» arbeidskontrakt med Gartneri- og landbrukstjenester. I realiteten var det hun som var arbeidsgiveren til arbeiderne, ikke selskapet de fikk opphold gjennom.

Vo nekter for at noe har vært galt med hennes metoder. Hun sier hun har hjulpet arbeidere, som har hatt det bra.

Andre er uenig i det. I løpet av ti år er hun blitt politianmeldt tre ganger. Alle er blitt henlagt:

Politiet sier til Aftenposten at de sluttet å bruke Vo etter at de ble klar over hennes dobbeltrolle. De har ikke ytterligere kommentarer til denne saken.

I 2024 fikk Gunn Vo to års konkurskarantene basert på «uforsvarlig forretningsførsel».

Dinh Cao jobbet for flere bønder etter at han ble rekruttert av Gunn Vo.

Samtidig er det mange av Vos arbeidere som forsvarer henne.

Aftenposten har snakket med flere som jobbet både for Le og Vo. Flere av dem sier de tjente langt mer under Vo enn hva de gjorde under Le.

– Jeg er veldig takknemlig for at hun hjalp meg tilbake til Norge. Dermed kunne jeg beholde langt mer penger selv, sier Dinh Cao Nguyen, som har fortsatt å komme hit år etter år.

Tok Arbeidstilsynet og Skatteetaten feil? Har Gunn Vos arbeidere det bra likevel?

Så plutselig ringer telefonen vår en dag i november i fjor.

Etter flere møter med Gunn Vo, fikk vi en telefon som endret hele historien. Foto: Jan T. Espedal

Telefonen som endrer alt

– Hei. Det er Gunn Vo. Jeg har noe å fortelle deg.

Så kommer en annen historie enn den Aftenposten har hørt til nå. Og noe hun røper fordi hun føler det ikke er noe annet valg igjen.

Samarbeidet med Kristoffersen-brødrende endte i konflikt. Nå har hun havnet i konflikt med sin nye samarbeidspartner.

– Jeg skal fortelle dere alt. Jeg kommer ikke til å holde noe skjult.

– Syke av arbeidspress

Vo sier hun nå vil fortelle hvordan arbeiderne hennes egentlig har det. Det skal avsløres av en rekke e-poster med hennes nye samarbeidspartner, Terje Nærstad og Linnes gård.

I e-posten beskriver Vo hvordan arbeiderne hennes jobber seg syke, blir utnyttet og underbetalt:

Hun skriver at de ansatte jobber 80 timer overtid i måneden. Hun beskriver 14-timersdager og seksdagersuker. Uten at de ansatte får en rød øre ekstra for det.

Gunn Vo sier hun har regnet ut hva bonden tjener på dette: Mer enn tre millioner kroner hver sesong, hevder hun.

«Med så mange arbeidstimer over lange perioder og betydelige arbeidspress, fordi de hører klager hele tiden om at de ikke jobber raskt nok, har resultert i mange besøk hos legevakta», legger hun til.

Alt dette benekter bonden Terje Nærstad. Sykdomstilfellene skyldtes ikke arbeidspress, opplyser han gjennom advokat Antonio Holstad i Brækhus.

De har gitt Aftenposten dokumentasjon som de mener beviser at de har fulgt loven, at regnestykket til Gunn Vo er feil, og at dette handler om en konflikt mellom de ansatte og Gunn Vo.

I en kjeller møter Aftenposten arbeidere som skal fortelle oss hvordan de har det. Foto: Charlotte Førde Skomsøy

Nærstad sier arbeiderne har en fast månedslønn der kompensasjon for overtid er regnet inn.

«Vi er av den oppfattelse at de ansatte har fått betalt for overtidsarbeid. Vi vet ikke hvor Gunn Vos regnestykke stammer fra, men det stemmer ikke med vår oppfattelse av faktum i denne saken», skriver advokat Holstad.

I 2023 fikk Nærstad en bot fra Arbeidstilsynet for blant annet ikke å ha betalt overtid til de ansatte året før. Nærstad sier de tok dette på alvor, og at de nå har etterbetalt de ansatte og endret rutinene.

Hvorfor sender Vo dette varselet til Aftenposten?

«Dette gjør jeg fordi jeg vil slutte med dette arbeidet. Etter ti år i denne bransjen har jeg sett og hørt mye. Jeg er lei av å se mellommenn og bønder som utnytter sesongarbeidere», forteller hun.

Nærstad mener at varselet er et forsøk på å presse ham og arbeiderne for penger. Og at hun har truet med å kontakte Aftenposten hvis hun ikke fikk sin vilje.

Til nå har Gunn Vo sagt at arbeiderne hennes har hatt det bra. Nå vil hun vi skal møte noen som ikke har det.

Arbeiderne i skolekjelleren

Fem dager senere står vi i en kjeller på en skole på Østlandet. Pultene står stablet oppover veggene. Det er søndag og kaldt i rommet.

– Det gjør vondt i kroppen. Musklene strammer seg og noen ganger sliter vi med å puste, sier en arbeider.

Han forteller om lange dager på jordene til Linnes gård og at de må ta smertestillende for å komme seg gjennom.

De to arbeidere i kjelleren er redde for at noen skal oppdage at vi møter dem.

– Vi vet at vi må gi alt når vi er i Norge. Det er bedre å slite i Norge enn å være fattig i Vietnam, sier en av dem.

Timelistene deres viser at arbeiderne har jobbet mer enn 13 timer om dagen.

Arbeiderne tør ikke stå frem med navn. De er redde for å ikke få fortsette å jobbe i Norge. Foto: Charlotte Førde Skomsøy

Brente broer

Ifølge bonden Terje Nærstad er alle ansatte positive og har ønsket å komme tilbake. Arbeiderne har heller ingen grunn til å være redde for å snakke med dem, sier han. Problemet her er Gunn Vo, mener han. Han sier de kan skaffe arbeidere som kan bekrefte dette.

De kom i kontakt i 2023. Vo skal da ha lovt ikke å ta betalt fra de ansatte, men sende faktura for arbeidet hun gjorde. Så snudde hun.

«Hun ønsket da å bli ansatt hos oss for å lønnes fra oss. Dette sa vi nei til da vi hadde en avtale om faktura», skriver advokat Holstad.

Så kom det som ble enden på samarbeidet. I fjor sommer fikk Nærstad vite av de ansatte at Vo hadde bedt dem betale henne direkte. 6000 kroner pr. ansatt i sesongen, ifølge Nærstad.

«Dette var visstnok ikke første gangen de måtte betale henne, men dette var første gangen vi hørte om det», skriver advokaten.

Samarbeidet ble brutt. Vo har fortsatt ikke fått betalt av Nærstad, som legger til at «det bare er å sende faktura».

«Vi er av den oppfattelse at vi har blitt lurt av Gunn Vo, og vi ser tilbake på det hele som en dårlig opplevelse». De sier de nå har endret måten de rekrutterer ansatte.

«Fra nå av har Linnes Gård hatt direkte kontakt med de ansatte selv, og bruker ikke mellommenn som Gunn Vo – og heller ikke andre».

Historien kunne sluttet her. Gunn Vo kunne gitt seg, slik hun sa. Men den gjør ikke det.

– Jeg syntes det er blodig urettferdig at dere fremstiller det som om jeg har tjent penger på dette. Jeg sitter bare igjen med gjeld, sier Gunn Vo. Foto: Ketil Blom Haugstulen

U-svingen

Aftenpostens gjennomgang viser at Vo har hatt hundrevis av oppdrag for både domstoler og kommuner samtidig som hun har rekruttert sesongarbeidere.

Gunn Vo angrer. Ikke på det, men at hun har sagt at hun vil gi seg som bakkvinne. I et brev til Aftenposten gjentar hun at hun ikke utnytter sesongarbeiderne.

«Likevel enser jeg en skepsis mot meg som person», skriver hun.

I brevet nekter hun for å ha misbrukt informasjon hun fikk fra å ha tolket for politiet. Hun gjentar at hun ønsket å hjelpe arbeiderne.

«Er dette i strid med tolkeetikk og tolkeregler vet jeg ikke, jeg har iallfall ikke handlet i egen interesse», skriver hun.

Hun mener Skatteetaten har «påtvunget deres syn på hva som er forretningsvirksomhet» på virksomheten hennes.

Hun sier hun strevde med å gjøre det «billig for arbeiderne, rimelig for meg med min innsats og risikobyrde og riktig i forhold til lover og regler».

Alle pengene hun har fått inn, har gått til å skaffe bedre boliger til sesongarbeidere og å hjelpe dem mest mulig, sier hun nå. Hun mener hun har bidratt til å gi sesongarbeidere bedre rettigheter og frihet.

– Jeg syntes det er blodig urettferdig at dere fremstiller det som om jeg har tjent penger på dette. Jeg sitter bare igjen med gjeld, sier hun.

Samarbeidet med brødrene Steinar og Gjermund Kristoffersen og Linnes gård er over. Vo føler seg urettferdig behandlet.

«Jeg skulle ønske at myndighetene og landbruket ser nytte i det jeg gjør og heller hjelper meg i å utvikle et system som tilfredsstiller alle samfunnets krav istedenfor å slå ned ethvert forsøk som inneholder feil», skriver hun.

En av de siste gangene Aftenposten snakker med Vo, rekker hun ikke snakke ferdig. Hun sier hun er skuffet over hvordan vi fremstiller saken. Så avbryter hun seg selv:

– Men du, jeg aksepterte nettopp et tolkeoppdrag mens jeg snakket med dere. Det skal begynne om noen minutter. De ringer faktisk nå, sier hun og legger på.