Politiet etter Kampen-drapet: Informasjonsflyten fungerte ikke godt nok

Oslo politidistrikt og PST har gjort evalueringer etter Kampen-drapet. Politiet sier at informasjonsflyten mellom dem og andre aktører ikke fungerte godt nok.

– Etter en slik hendelse er det viktig at vi tar en grundig gjennomgang av hvordan vi som sikkerhetstjeneste har løst våre oppgaver. Gjerningspersonen var kjent for oss i PST i forkant av drapet. Vår evaluering har avdekket at informasjonsflyten mellom oss og andre aktører ikke fungerte godt nok, sier Jørgen Halvorsen, avsnittsleder for Forebyggende tiltak, kontraterroravdelingen i PST.

De interne evalueringene er utført av tverrfaglige arbeidsgrupper og gjennomføres etter drapet på Tamima Nibras Juhar på Kampen 24. august i fjor.

PSTs evalueringsrapport er unntatt offentligheten, men et sammendrag av funnene er offentliggjort.

Kreves felles innsats

Evalueringsrapporten fra Oslo politidistrikt peker på at distriktet har høy kompetanse og et etablert forebyggingsmiljø som samarbeider godt med andre aktører.

Samtidig viser evalueringen at arbeidet er delvis personavhengig, og at mangelen på felles systemstøtte og nasjonale standarder gjør feltet sårbart.

– Behovet for tydelige nasjonale retningslinjer, bedre tekniske løsninger for notoritet og klarere koordineringsstrukturer går igjen i evalueringen. Den viser også tydelig at forebygging ikke kan løses av politiet alene. Det krever en felles innsats mellom politi, kommune, helse – og velferdstjenester, barnevern og sivilsamfunn, sier Bechmann Dahl.

Mangel på nasjonale retningslinjer

Evalueringen peker også blant annet på at det i dag ikke finnes nasjonale retningslinjer for politiets forebyggende arbeid på området radikalisering og voldelig ekstremisme. Også regelverket for taushetsplikt gjør samhandling mellom politi og helse krevende, kommer det fram.

PSTs evaluering har gitt flere av de samme funnene som er beskrevet i rapporten fra Oslo politidistrikt.