Polen splittes: – De skriker og kaller oss mordere

5 hours ago 4

Kortversjonen

Polen står overfor et skjebnevalg om abortsøndag.
Det hemmelige senteret «Abotak» tilbyr kvinner aborthjelp, til tross for strenge straffer.
Både støttespillere og motstandere av abortlovene kjemper om fremtidens retning i nasjonen.
Søndagens valg kan bety endringer for Polens kontroversielle abortlovgivning.

Bak en anonym dør i hovedstaden Warszawa, skjuler det seg et hemmelig nettverk av kvinner som hjelper kvinner.

VG banker på.

– Hvem er du? spør kvinnen og åpner døren på gløtt.

Inne står kaffekopper med abortslagord tett på en hylle, mens gensere med de samme budskapene henger på et stativ.

– Lovgivningen her er et helvete. Du kan kalle meg Anna, sier hun.

«Abotak» er Polens aller første – og eneste abortklinikk, et land med 38 millioner mennesker.

Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hva det nyåpnede senteret egentlig er for noe, og hva de gjør.

Det er en grunn til at det ikke har vært noen form for abortklinikker i Polen tidligere: Det er ikke lov.

Søndagens valg kan åpne dører som har vært stengt for polske kvinner i generasjoner.

Statsminister Donald Tusk tilhører et høyreliberalt parti, i kontrast til den konservative presidenten Andrzej Duda.

18. mai begynner første runde av presidentvalget i Polen, men det kan bli en ny runde 1. juni hvis ingen av kandidatene får over 50 prosent i valget. Abortdebatten står sentralt i valgkampen. Mange håper at en ny, mer liberal president vil endre landet.

Ifølge flere polske medier, ser det ut til at kandidaten for det liberalkonservative partiet Platforma Obywatelska, Rafal Trzaskowski, kan vinne valget. Siden 2015 har det høyrenasjonalistiske og konservative partiet Lov og rettferdighet (PiS) sittet i regjering.

Trzaskowski har tidligere kritisert PiS for en innstramming av abortloven i 2020, og omtalt den nåværende loven som «middelaldersk». Han har uttalt at dersom han blir valgt til president, ønsker han å liberalisere abortloven.

– De skriker og kaller oss mordere

Syv kvinner har ifølge FN mistet livet som konsekvens av lovgivningen, og politikerne i Polen er splittet. Mangelen på rett til selvbestemt abort utgjør ifølge Amnesty International og FN en trussel imot kvinners rettigheter.

Kvinnen som gjennomfører en abort straffes imidlertid ikke, kun de som bistår med å utføre eller tilrettelegge for abort, risikerer inntil tre års fengsel.

Det er her «Abotaks» praksis blir utydelig.

– Vi sier ikke direkte at vi forsyner kvinner med piller. Men vi har sagt at dersom det kommer en kvinne og trenger abort, vil vi ikke sende henne på dør, sier Anna.

Det er klare straffebestemmelser innenfor abortbistand.

Likevel er splittelsen i befolkningen så sterk at myndighetene har sagt at de ikke kommer til å gripe inn i Abotaks virksomhet, til tross for at klinikkens praksis åpenbart strider mot loven.

Selv om myndighetene har holdt en lav profil, har motstanden vært stor.

Anna peker på det røde fortauet utenfor, der demonstranter har kastet maling.

– Det skal visst forestille barneblod. De skriker og kaller oss mordere, sier hun.

Fra klinikken ser man rett ut både på det blodrøde fortauet og det polske parlamentet tvers over gaten.

Den katolske høyborg

Polen har vært et katolsk land i flere hundre år, og katolisismen har spilt en sentral rolle i landets nasjonale identitet og politikk, spesielt etter at Polen fikk Øst-Europas første ikke-kommunistiske regjeringen på begynnelsen av 1990-tallet.

I dag har Polen en av Europas raskest voksende økonomier. Landet satser tungt på forsvar, og det tidligere østblokklandet er også blitt omtalt som «Europas kommende stormakt».

På det travle torget i gamlebyen i Krakow, møter VG polske Karol.

– Det er viktig at du ikke fremstiller meg som et ondt menneske.

Mange polakker VG snakker med ønsker ikke å uttale seg om abort. Det sensitive temaet splitter landet.

– Jeg tror mange nordeuropeere synes at vi katolikker som er imot abort er onde, sier han.

Karol mener livet begynner ved unnfangelsen. «Å ta abort, er å drepe», mener han.

– Europa, når skal vi våkne? Dere i Norge snakker om menneskeverd og brudd på menneskerettigheter. Men er ikke det å leve en rett?

Han mener dagens abortlov ikke utgjør en fare for kvinners liv.

–⁠ Jeg tror ikke på at noen har dødd. Jeg tror det blir fremstilt uriktig av opposisjonister, sier Karol.

– Her kan jeg dø

En dag på slutten av 1990-tallet i Polen banker 15 år gamle Natalia på døren til en fremmed lege.

Etter å ha blitt skjenket full og voldtatt av en seks år eldre mann, var hun gravid.

Hjemme hos legen blir den unge jenta ført til en trapp.

15 år og helt alene, på vei ned til en fremmed manns kjeller, for å gjennomføre et illegalt kirurgisk inngrep.

– Jeg tenkte at jeg er bare et barn. Jeg aner ikke om jeg kommer til å gå opp trappene igjen. Her kan jeg dø, og ingen vil få vite om det, sier Natalia, som ønsker å være anonym. VG kjenner identiteten hennes.

Natalia blir lagt på et bord, og får et smertestillende medikament. Det er det beste han kan gi henne, sier han. Under kirurgiske aborter er det normalt å bli lagt i narkose.

Natalia ligger våken gjennom hele prosedyren, og bevitner sin egen abort. Hun skriker, gråter og vrir seg i smerte.

I dag bor Natalia i Norge. Hun har liten tro på at søndagens valg vil føre til styrkede rettigheter for kvinner.

– Dersom Trzaskowski blir president, tror jeg ikke det vil ha noen reell påvirkning. Den katolske kirken har for dype røtter i politikken, sier hun.

Det er over 25 år siden Natalia gjennomgikk den ulovlige aborten. Likevel er hennes historie enda mer aktuell i dag. I 2020 ble abortloven strammet inn ytterligere.

Polske motpoler

Les også: Krafttaket

Tilbake på Abotak ringer det på døren.

Et ektepar står utenfor. De hever stemmen, det samme gjør Anna.

– Morderstwo, morder!, Roper kvinnen.

Hun ser bort på en av genserne som står utstilt i lokalet.

«Abortion is hot», står det i glitterskrift.

Natalia, som selv har opplevd abortloven på kroppen, mener det er vanskelig å ta stilling til Abotaks retorikk.

– I teorien vil det være bedre å være moderat. Men de kreftene de står opp mot er heller ikke moderate, sier hun.

Fra parlamentet i Warszawa kan politikerne skimte den blodrøde brosteinen og gensere med glitterbelagte slagord. De vitner om et Polen dratt mellom ytterfløyer, og om polske kvinners fremtid som avgjøres når millioner går til stemmeurnene 18. mai.

Read Entire Article