3 hours ago
2
Høyt oppe i de majestetiske Wasatch-fjellene i Utah endte Brian Wittke (41) livet sitt. Altfor tidlig.
Tilbake sitter en sønderknust mor som har et budskap.
Annie Vargas kunne se hvordan sønnen slet.
41-åringen hadde drømmejobben som pilot i Delta Air Lines og var far til tre barn.
Men han slet med depresjon.
Moren hans ba ham innstendig om å søke hjelp, men Brian var redd for at det ville få konsekvenser for karrieren som pilot.
– Det var der sjelen hans forlot oss. Det var der han reiste hjem. Det var der han dro til himmelen, sier Vargas og peker mot en stein høyt oppe i fjellkjeden.
Brian Wittke tok sitt eget liv 14. juni 2022.
– Det skulle ikke skje. Det burde ikke skje. Piloter skal ikke ta sitt eget liv bare fordi de ikke tør ta imot den hjelpen de trenger, sier Vargas til Reuters.
Den skjulte frykten
Problemet er ikke nytt. I 2015 fløy en tysk pilot med alvorlige depresjoner et fly inn i en fransk fjellvegg – med vilje.
Alle de 150 menneskene om bord mistet livet.
Piloten hadde skjult sine psykiske problemer for arbeidsgiveren sin, selv om leger hadde erklært ham uegnet til å jobbe.
Ti år senere har nyhetsbyrået Reuters funnet ut at det fortsatt hersker en fryktkultur rundt psykisk helse i luftfartsbransjen verden over.
Piloter unngår ofte å søke støtte fordi de er redde for å miste jobben, skriver byrået.
– Ansvarlighet, ikke svakhet
Forbundsleder i Norsk Flygerforbund, Synnøve Egeness Lilleli, forteller at psykisk helse blant piloter har fått økt oppmerksomhet i Europa og USA de siste årene.
– I Norge er mental helse en integrert del av den årlige flymedisinske sjekken. Det betyr at dette ikke lenger kun handler om skjemaer og fysiske sjekker, men om reelle tillitsbaserte samtaler mellom pilot og flylege, forklarer hun til TV 2.
Som en del av European Cockpit Association (ECA) deler fagforbundet synet på at det å søke hjelp skal ses på som ansvarlighet, ikke svakhet.
– Mental helse skal behandles som en integrert del av sikkerhetsarbeidet, ikke som en trussel mot karrieren, sier Lilleli.
– Dette er det tryggeste for pilotene. Og det tryggeste for passasjerene, sier hun.
Les hele svaret fra Norsk Flygerforbund her:
Norske piloter og psykisk helse
Mental helse blant piloter har fått økt oppmerksomhet både i Europa og i USA de siste årene. ALPA-I i USA (organiserer over 80.000 piloter i USA og Canada) har vært tydelige på at stigma rundt å søke hjelp må bort – piloter må kunne ta vare på egen helse uten frykt for å miste jobben. Det samme står høyt på agendaen i European Cockpit Association, som samler over 40.000 piloter i Europa, der Norsk Flygerforbund er medlem og deltar aktivt.
Felles budskap er enkelt: Piloter er mennesker. Vi møter de samme livsbelastningene som alle andre – og det må systemet rundt oss håndtere på en trygg og moderne måte.
I Norge er mental helse nå en integrert del av den årlige flymedisinske sjekken. Det betyr at dette ikke lenger kun handler om skjemaer og fysiske sjekker, men om reelle, tillitsbaserte samtaler mellom pilot og flylege. Det er nettopp dette ECA peker på som mer treffsikkert enn standardiserte spørreskjema: Åpen dialog gir bedre informasjon og senker terskelen for å ta opp vanskelige tema.
Alle norske flyselskaper har også Peer Support-programmer, kollega-støtte program. Det er et viktig tilbud der piloter kan snakke med en kollega som er spesielt kurset innen mental helse samt andre tema og ha lavterskel støttesamtaler. Dette er et trygt rom, og et sted hvor mange får hjelp lenge før noe utvikler seg til et helseproblem. Dette er bransjestandard i Europa og anbefales av både ECA, IFALPA og EASA.
Samtidig må vi være ærlige om at det finnes barrierer også hos oss. Mange er redde for konsekvensene av å være åpne, spesielt med tanke på sine flysertifikater og inntekt. Nettopp derfor støtter vi ECAs tydelige linje:
- Å søke hjelp skal ses som ansvarlighet, ikke svakhet.
- Kortvarig profesjonell hjelp bør ikke automatisk måtte rapporteres til myndighetene.
- Systemet rundt pilotene må fange opp psykososiale risikofaktorer som høyt arbeidspress, usikkerhet og trøtthet – ikke bare fysiske og tekniske forhold.
Dette handler i bunn og grunn om sikkerhet. En pilot som får tidlig støtte, er en pilot som er trygg på jobb. Å bygge en kultur som gjør dette mulig er et felles ansvar; myndigheter -og tilsyn, flyleger, selskaper – og oss piloter.
Norsk Flygerforbund deler ECAs visjon: Mental helse skal behandles som en integrert del av sikkerhetsarbeidet, ikke som en trussel mot karrieren. Fremover må vi styrke tilliten, redusere stigma og sikre at piloter får hjelp på riktig nivå – i stedet for at systemet straffer åpenhet.
Dette er det tryggeste for pilotene. Og det tryggeste for passasjerene.
Synnøve Egeness
Lilleli
Forbundsleder/President
Norsk Flygerforbund
Sluttet frivillig
Troy Merritt, en 33 år gammel amerikansk pilot, valgte selv å slutte å fly i desember 2022.
Han begynte å ta medisiner etter å ha innsett at depresjon og angst påvirket hans evne til å fly trygt.
Å komme tilbake i cockpiten innebar seks måneder på stabil medisinering og en rekke psykologiske og kognitive tester. Noen av disse testene ble ikke dekket av helseforsikringen hans.
Prosessen kostet ham rundt 11.000 dollar, forteller han til Reuters.
Trenger du noen å snakke med?
Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.
- Mental Helse: 116 123
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
For barn og unge:
- Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
- Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21
- Mental Helse Ungdoms Hjelpechat
Her finner du flere hjelpetelefoner og chat-tjenester som kan være til hjelp når du har det vanskelig (ung.no).
Da Merritt endelig var tilbake i luften, hadde han vært borte fra jobben i 18 måneder. I denne perioden levde han på uføreforsikring.
Han mener piloter ikke burde måtte vente et halvt år med å søke om ny medisinsk attest hvis behandlingen virker.
– Den amerikanske luftfartsmyndigheten (FAA) burde behandle slike søknader innen 30 dager, sier han.
En tryggere bransje med åpenhet
– Jeg er overbevist om at bransjen blir mye tryggere hvis vi gjør tilgangen til psykisk helsehjelp lettere for piloter, sier Merritt.
– Å unngå psykisk helsehjelp åpner døren for piloter som ikke tar vare på egen helse, og det er da problemer kan oppstå i cockpiten og sikkerheten settes på spill.
I USA har FAA utvidet listen over godkjente antidepressiver og andre medisiner som brukes til å behandle psykiske lidelser.
Samtidig har flyselskaper og pilotforeninger utvidet programmer for konfidensiell kollegastøtte.
FAA svarer Reuters
«FAA prioriterer piloters psykiske helse og vi oppdaterer kontinuerlig vår tilnærming basert på den beste medisinske vitenskapen som er tilgjengelig. Vi oppfordrer piloter til å søke hjelp tidlig hvis de har en psykisk lidelse, siden de fleste, hvis de behandles, ikke diskvalifiserer en pilot fra å fly», skriver byrået i en uttalelse til Reuters.
Videre heter det:
«Siden 2023 har vi godkjent flere medisiner for piloter, betydelig utvidet diagnosene som flymedisinske eksperter kan utstede medisinske sertifikater for, etablert en komité for psykisk helse og flymedisinske godkjenninger, og vi tar tak i komiteens anbefalinger.
FAA utsteder medisinske sertifikater til omtrent 98 prosent av søkerne med psykiske lidelser som ikke automatisk er diskvalifiserende når de fremlegger all nødvendig dokumentasjon».
Likevel er det et stort gap mellom FAAs regler og de amerikanske pilotenes oppfatning, ifølge Reuters.
I en studie fra 2023, der 5170 amerikanske og kanadiske piloter deltok, rapporterte mer enn halvparten at de unngikk helsehjelp av frykt for å miste flytillatelsen sin.
Avskjedshilsener
Annie Vargas tar vare på to lapper sønnen hennes etterlot seg før han døde.
Den ene lå på fjellet hvor han ble funnet død. Der står det:
«Jeg klarer ikke leve uten familien min. Jeg er lei for at jeg har feilet. Jeg prøvde så godt jeg kunne. Jeg elsker dere alle. Jeg prøvde å gi dere en fin reise. Nå er det stengetid.»
– Alt handlet om familien hans, forklarer moren.
– Han var redd for at hvis han mistet jobben, kunne han ikke lenger ta vare på familien sin.
Brians kone, Wendy Wittke, bekrefter frykten mannen hadde for å søke hjelp. Hun forteller Reuters at hun og barna deres fortsatt forsøker å komme seg videre etter Brians død.
Hun beskriver den langvarige negative innvirkningen dødsfallet har hatt på henne og barna.
Delta skriver i en epost til Reuters at de jobber hardt for å tilby piloter som sliter psykisk et godt tilbud.
– Delta-pilot Brian Wittke var et verdsatt medlem av teamet vårt, og hans uventede bortgang er tragisk og hjerteskjærende. Pilotmiljøet har lenge opplevd et stigma rundt å søke psykiske helsetjenester. I mange år har Delta gjort det til en kjerneoppgave i vårt velferdsoppdrag å bekjempe dette stigmaet og tilby tjenester som er tilpasset våre piloter.
– Vi vil fortsette å jobbe utrettelig for å levere ytterligere løsninger som tar hensyn til piloters unike psykiske helseutfordringer, skriver selskapet i en epost til Reuters.
Ser tegn fra sønnen
Annie Vargas ser fortsatt tegn til sønnen sin overalt.
Etter minnestunden i Utah reiste hun hjem til Arizona, hvor hun så en gullfarget øyenstikker. Hun følte det som om det var sønnen hennes som sendte en beskjed.
Nå bruker hun smykker og klær med øyenstikker-tema for å starte samtaler om sønnen sin og psykiske helseutfordringer i luftfartsbransjen.
– De må være realistiske med tanke på psykisk helse, sier hun.
Hun er opptatt av at selvmord ikke kan være tabubelagt.
– Det store flertallet av mennesker på denne planeten sliter med noe. Livet er aldri bare roser og fred og ingen fare, og forskjellige mennesker takler det på forskjellige måter.
– Og flyselskapene ser på det som om de bare kan ha perfekte mennesker i cockpiten, og det finnes ikke. Det finnes ikke noe slikt, sier hun.
English (US)