Peder Claussøn Friis – kanskje en av norsk kulturhistories viktigste aktører

På Vigeland i Lindesnes står det en statue gjort av bygdas store sønn, Gustav Vigeland, som skal forestille bygdas andre store sønn; Peder Claussøn Friis. Begge to er større enn både bygda og hele Sørlandet. Den ene, billedhuggeren, er åpenbar (ham har Oslo for lengst tatt over, slik de har tatt over Sol fra Søgne også). Den andre er nesten helt glemt. Men hva om han er spesielt relevant for den tiden vi lever i nå? Det er på tide å børste støv av det som ikke bare kan sies å være en sørlandsk Petter Dass-skikkelse – men også kanskje en av norsk kulturhistories viktigste aktører.

Ingen statuestormer

Peder Claussøn Friis (1545-1614) jobbet som prest i Vigeland, men han er også en av de første – og kanskje den viktigste – i rekken oversettere av Snorres kongesagaer, de gamle norrøne lovverkene og forfatter bak en av Norges første topografiske beskrivelser. Hans kunnskap om norrønt ble viktig i en tid hvor vi var i ferd med å miste kontakt med det vi en gang hadde vært og hatt. Uten ham hadde vi kanskje ikke hatt Snorre som det helt sentrale kulturelle DNA det er i dag. Hva det vil si å være norsk. Etter Snorre er hans beskrivelser av Norge også det første fra et førmoderne Norge. Mens hans samtidige Olaus Magnus er en anerkjent størrelse i Sverige og Skandinavia, er Peder Claussøn Friis nesten glemt. Det er ufortjent. Han er på størrelse med Olaus Magnus.

Det er interessant at han levde i en brytningstid hvor nettopp kunnskapen om det historiske ble viktig når man skulle se framover og bygge et nytt samfunn, med helt nye ideer. Vigelands statue framstiller Friis som en som kaster statuer og avguder ut i elva. Som en som går foran og introduserer protestantisme i en tid da sentralmakten – den danske kong Christian Quart (som jo grunnla både Kristiania og Kristiansand) og det dansk-norske byråkratiet – krever at landets 500 år gamle katolske kultur skal erstattes med Luthers lære, som etter dette virker i 500 år fram til i dag.

Men, det er grunn til å stille seg kritisk til Vigelands framstilling. Peder Claussøn Friis var ingen fundamentalist. Snarere tvert imot; han var nyansert og hadde flere tanker i hodet samtidig. Sannsynligvis er han den første og kanskje største «renessanse-mann» Norge noensinne har hatt.

To miljø i arbeid

Det er gøy at to miljø på en og samme tid har tatt tak i dette nå. Denne uken hadde det lokalhistoriske laget i Lindesnes møte fordi Torstein Syvertsen har skrevet en bok om Peder Claussøn Friis. Det er en begivenhet, fordi det finnes lite om ham fra før. Kjell-Olav Masdalen fra Kuben i Arendal er den som har bidratt mest de siste tiårene. Hans viten dannet mye av grunnlaget for dokumentarfilmen «Boken som reddet Norge?» på NRK i 2023, og som fremdeles ligger ute på nett-TV (undertegnede skrev manuset). Nasjonalbiblioteket i hovedstaden og Universitetet i Agder har begynt å snuse på skikkelsen. Kommende uke arrangerer en gruppe fra Universitetet i Agder Lørdagsuniversitetet i Kristiansand hvor vi ønsker å løfte den monumentale historiske skikkelsen ut av det lokalhistoriske og inn i vår urolige tid. Kan vi, på samme måte som Friis selv så forbilledlig gjorde, bruke historien til å bli klokere og finne veien til et nytt samfunn – med radikalt nye ideer? Da må vi forbi den feilaktig framstilte statuestormende Friis som Vigeland skapte, til det han egentlig sto for: humanisme og kunnskap.

Håp for framtiden

I dag synes humanismen, demokratiet og alt det vi lenge har tatt for gitt, å være under dramatisk press. Nedenfra. Folk flest synes å ha mistet tilliten til elitenes fortellinger. Fascismen er på frammarsj, forkledd som populisme. Men også venstresidens statueveltende aktivisme vekker bekymring. Alt det som det moderne samfunnet er bygget på er i spill. På mange vis minner vår tid om Peder Claussøns omveltende førmoderne periode. Hva kan vi begripe av vår tid, gjennom å gå tilbake i tid – til begrepenes fødsel, så å si?

Og regionalt: hva er vår landsdels plass i verden, og i Norge? Den gang var Agder en bro mot verden. I dag er det isolasjonistiske og konservative trekk ved landsdelen som gjør at den seiler vekk fra resten av landet, som ofte ler av oss – fordi vi stadig bekrefter bildet av oss selv i nyhetsbildet, med et slags 50-talls-image. Hva om Peder Claussøn Friis kan vise vei for at vi i stedet kan gå foran og tenke nytt, samtidig som vi holder fast ved noen historiske innsikter? Noen av de skarpeste hodene ved Universitetet i Agder (Jon P. Knudsen, Hilde Inntjore, Trond Bjerkås og Dag Aasland) samles neste uke på det folkelige og åpne Lørdagsuniversitetet i det gamle Teateret for å – med Peder Claussøn Friis som prisme – speile vår tid i en glemt fortid, og for å peile en ny framtid…

Torolf E. Kroglund er forfatter og litteraturviter, tidligere festivalsjef i Ibsen og Hamsun-dagene og kultursjef i Risør, programleder for Lørdagsuniversitetets samling om Peder Claussøn Friis i Kristiansand neste uke.