1 day ago
10
Bilen din kan brukes på skremmende måter – og du kan bli holdt ansvarlig.
Publisert 14.04.2025 07:09
«Kan moderne biler bli livestyrt til å øke farten til 120 kilometer i timen og kjøre rett i et fjell? De vet allerede eieren av bilen, så da kan de ta hvem de vil?».
Sal A i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo er stappfull når sikkerhetsekspertene Tor Indstøy og Arild Tjomsland står på scenen og snakker om at moderne biler kan mer enn å kjøre.
Etter et halvtimelangt og svært skremmende foredrag, får de dette veldig konkrete spørsmålet fra salen.
– Det er et ganske entydig ja, egentlig, svarer Indstøy.
– Ja, ja, istemmer Tjomsland.
– Men på den annen side, da: Biler blir jo sikrere og sikrere, påpeker Indstøy.
Denne korte seansen oppsummerer hvor vi står i 2025. Bilene er blitt høyteknologi på hjul og er mer komfortable og tryggere i trafikken enn før, men samtidig har vi gitt fra oss enormt mye makt.
Det samme har vi gjort i kollektivtrafikken. En fiendtlig aktør eller hacker kan stoppe norske rutebusser, advarer sikkerhetsekspert Cathrine Lagerberg i Crown Defenze.
Det er et par hundre datamaskiner i en moderne bil. Mikrofoner. Kameraer. Informasjonen de samler inn, lastes opp i nettskyer som andre har tilgang til. Og den kan hackes.
– Du kan være med på noe kjipt uten at du egentlig er med på det. Disse bilene filmer omgivelsene rundt deg. Så selv om du er en bestemor, kan du være en delaktig part i verdikjeden til kinesiske etterretning, sier Tjomsland til TV 2.
I teorien kan du faktisk bli brukt i et attentat mot en statsleder (mer om det senere).
Spredte videoer
Vi leser jo heller ikke vilkår og betingelser før vi signerer kjøpspapirer. En undersøkelse fra Deloitte viser at 91 prosent signerer uten å lese.
– Jeg tror ikke at folk som kjøper bilen vet at privatlivet deres ikke blir respektert. Vi kunne se folk gjøre klesvasken sin og veldig intime ting. Vi kunne se barna deres, sier en tidligere ansatt i Tesla til Reuters.
Ni tidligere ansatte i Tesla snakket i 2023 med nyhetsbyrået om hvordan de delte videoer fra kunders biler seg imellom som underholdning.
Én video som ble delt, viste en mann som gikk naken mot bilen. En annen viste en ulykke i 2021, som viste en Tesla i stor fart treffe et barn på en sykkel. Barnet fløy i én retning og sykkelen i en annen.
Den videoen spredte seg som ild i tørt gress, sier en anonym eks-ansatt. Tesla avsto fra å kommentere dette overfor Reuters.
– Etter den avsløringen kom juristene inn og slo fast at eieren av den bilen som filmer, har juridisk ansvar for det den filmer, sier Arild Tjomsland.
Han er spesialrådgiver hos Universitetet i Sørøst-Norge.
– Så hvis du parkerer din Tesla ved siden av et vindu, og den filmer noe inn der, så er det deg som eier av bilen som har skyld i det. Selv om du ikke ser videoen og opptaket går rett til hovedkontoret, forklarer Tjomsland.
Eksplosjon i Norge
Tor Indstøy har kjøpt en kinesisk bil og jobber sammen med Tjomsland med å undersøke hva den kan brukes til av eksterne aktører. At bilen er kinesisk, er selvfølgelig ikke tilfeldig (se faktaboks).
Økende trussel fra Kina
I den nyeste risikoanalysen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), vises det til at kinesiske, statssponsede aktører hadde tatt seg inn i datasystemene til kritisk infrastruktur i sektorer som energi, transport og vannforsyning i USA.
Amerikanske myndigheter advarte allierte om at aktørene forsøkte å posisjonere seg i systemene for å kunne angripe på et senere tidspunkt.
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) påpeker i sin nyeste trusselvurdering at etterretningstrusselen fra Kina er økende. Rapporten nevner Kina 39 ganger og fastslår at Norge er et etterretningsmål for Kina.
Hele 22,8 prosent av bilene vi importerer til Norge i dag, er produsert i Kina, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette har tidoblet seg på bare fem år.
Veksten kommer av at Kina både produserer egne biler, som MG, BYD og Xpeng, at dette subsidieres av kinesiske myndigheter, og av at vestlige produsenter som Tesla, Volvo og BMW har etablert produksjon i Kina.
– Jeg pleier å si at vi har vært så profittkåte i Vesten at det eneste som egentlig har betydd noe for oss, er å få billigere varer, sier Cathrine Lagerberg.
Dette skjer samtidig som vi vet at Kina bedriver omfattende overvåking av egne innbyggere og at landet bevisst ønsker å være verdens største innenfor informasjonsinnhenting.
Techwire Asia skriver at det er mer enn 700 millioner overvåkingskameraer i Kina. Mange av dem er produsert av Hikvision, et statseid selskap som har ekspertise på ansiktsgjenkjenning.
– Stordata bør brukes som en motor for å drive fram innovativ utvikling av offentlig sikkerhet og for å dyrke fram krigskapasitet, uttalte Kinas president Xi Jinping i 2019, ifølge The New York Times.
Kinesisk dominans
Xi Jinping har langt på vei lyktes allerede, mener Crown Defenze-partner Lagerberg. Både gjennom å sende billige, høyteknologiske varer ut på verdensmarkedet og gjennom ulovlig hacking.
– Kina har oppnådd en industridominans som er imponerende, og sannsynligvis også en informasjonsdominans gjennom systematiske cyberangrep og omfattende kartlegging av millioner av bedrifter, sier Lagerberg til TV 2.
I fjor avslørte FBI at kinesiskstøttede hackere kom seg inn i nesten 10.00 enheter i Canada, og stjal informasjon knyttet til både myndigheter og infrastruktur der.
FBI opplyste også, ifølge National Post, at de stanset en hackergruppe som jobbet for Kina og hadde hacket seg inn i 260.000 enheter fordelt på 20 land.
Kina er også opptatt av å ha en lederrolle innen utviklingen av kunstig intelligens, som blant annet gjør det mulig å prosessere de enorme mengdene data som landet samler inn.
– Kunstig intelligens automatiserer behandlingen av store mengder data, så derfor kan du nå gjøre ting du aldri kunne gjort før. For eksempel analysere hvordan biler forflytter seg i Oslo i dag, sier Tjomsland.
Kan ramme statsbesøk
Et scenario han ser for seg, er at biler på norske veier kan brukes for å ramme et statsbesøk fra eksempelvis Volodymyr Zelenskyj, den ukrainske president som nylig var i Norge.
Gjennom kunstig intelligens kan man bruke data fra våre biler til å analysere hvordan trafikken endrer seg under statsbesøk og hvordan politiet håndterer det.
– Da vet man potensielt hvilke endringer i mønstre på trafikken som bygger opp mot en hemmelig gjest og kan gjenkjenne det helt automatisk neste gang. «Å ja, nå er det et eller annet på gang i Oslo», forklarer Tjomsland.
Kina – eller hackere – kan også stanse kollektivbussene midt i trafikken, mener Cathrine Lagerberg. Den uttalelsen vakte oppsikt på kollektivkonferansen før jul i fjor.
– Jeg vil tro at de fleste rutebussene i Norge har kinesisk teknologi i varierende grad, sier Lagerberg til TV 2.
Tilbake til Tor Indstøy og hans kinesiske bil.
– Det som er interessant, er at når jeg parkerer bilen og slår den av for å spise middag, så skraper den like mye informasjon, forteller Indstøy.
Likevel tror han ikke forbud er veien å gå.
– Kina har mer kapabiliteter enn det vi har, men Norge har jo ressurser som kan jobbe systematisk med dette her. Man kan i prinsippet sette krav til at leverandørene skal stoppe å levere disse dataene, sier Indstøy til TV 2.
Det samme ber Cathrine Lagerberg om. Hun oppfordrer myndighetene til å umiddelbart forby personell innenfor forsvar- og sikkerhet å ha graderte samtaler i biler.
Bryter tredje verdenskrig ut, med Russland og Kina på samme side, kan det bli et stort problem at en stor andel av bilparken i Norge er kinesisk.
– Ja. I en spisset situasjon er det nok ikke veldig vanskelig å sette ut Norge AS med ganske enkle grep, mener Lagerberg.
– En ekstra utfordring
Direktør Arne Christian Haugstøyl i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet er også klar over at moderne biler utgjør en sikkerhetsrisiko.
– Jeg syns vi skal være åpne og si at biler fra Kina skaper en ekstra utfordring, men det er veldig viktig å ikke friskmelde alle andre biler. Det er moderne teknologi i alle biler, masse sensorer og det kan hackes, sier Haugstøyl til TV 2.
English (US)