1 week ago
13
Partnerdrap:
Hvert fjerde drap i Norge begås av et av offerets nærmeste. Spesielt to risikofaktorer skiller seg ut i partnerdrapssaker, ifølge en av Norges fremste forskere på området.
Publisert 11.11.2024 10:00 Sist oppdatert nå
Det var i desember 2021 at brannvesenet rykket ut til en brann på Berger i Svelvik. En familie på fire ble funnet skutt og drept i huset.
Senere konkluderte politiet med at far i huset hadde drept familien og seg selv.
TV 2 kunne søndag fortelle nye detaljer om drapene i Svelvik, og hvilke spor politiet ikke fulgte i jakten på svar.
De valgte blant annet ikke å innhente helsejournaler som kunne sagt noe om kontakten faren hadde med helsevesenet i forkant av hendelsen.
Dette begrunnet de med at ingenting tilsa at han var i behandling for psykiske lidelser i nyere tid.
Svelvik-saken er ikke unik.
I 2023 så Norge det høyeste drapstallet på ti år, og de fleste ble begått av noen i nær relasjon til offeret. I fire av sakene tok gjerningspersonen sitt eget liv.
Politiet unnlater langt oftere å hente inn helseopplysninger når gjerningspersonen er død enn når gjerningspersonen ikke begår selvdrap, viser en studie av alle partnerdrap i Norge mellom 1990 og 2012.
Manglet åtte ganger oftere
Forskerne fant faktisk at dokumenter som belyste gjerningspersonens helse, og kontakt med hjelpeapparatet, manglet åtte ganger oftere i saker der drapsmannen tok sitt eget liv.
Denne kunnskapen er ikke bare viktig for å forstå hvorfor et enkeltdrap skjer, men også for å forebygge nye drap.
Psykologspesialist og forsker Solveig Vatnar viser nemlig til at mer enn åtte av ti gjerningspersoner i perioden 1990–2020 var i kontakt med politi, helsevesen eller øvrig hjelpeapparat før drapet.
– Dette betyr at i flertallet av partnerdrapene var det forvarsler, og et potensial for å iverksette forebyggende tiltak, sier Vatnar.
Det var forskere ved Oslo universitetssykehus (SIFER) som gjennomgikk drapene.
– I en oppfølgingsstudie av partnerdrapssakene i perioden 2013 til 2020 var disse opplysningene innhentet noe oftere, men det var ikke en signifikant økning, sier Vatnar.
– Like relevant
Vatnar har ledet forskningsprosjektene ved Oslo universitetssykehus om risikofaktorer ved partnerdrap. Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag når hun sier:
– For å opplyse saken og forløpet frem til drapet, vil helseopplysninger og gjerningspersonens kontakt med hjelpeapparatet være like relevant ved drap og selvdrap som ved andre partnerdrap.
Forskningen viser at det særlig er to hovedkategorier av risikofaktorer som gjelder både offer og gjerningsperson i partnerdrapssaker:
- Tidligere partnervold i forholdet.
- Mange livsproblemer samtidig, hos både offer og gjerningsperson.
– Det kan være rusproblemer, svak tilknytning til arbeidslivet, dårlig økonomi, dårlig helse, midlertidig eller kort opphold i Norge, utdyper forskeren.
I Svelvik-saken har ikke politiet funnet tegn til at det var noen av disse faktorene var til stede, og politiets etterforskning avdekket ikke noe motiv for gjerningen.
Skal gjennomgå alle drap
Vatnar sitter også i partnerdrapskommisjonen som justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) satte ned i høst. Kommisjonen skal gjennomgå alle partnerdrap, for å avdekke systemsvikt.
Målet er å finne ut hvordan Norge mer målrettet kan forebygge partnerdrap.
Hvert fjerde drap i Norge begås av en ektefelle, samboer eller kjæreste, opplyser regjeringen.
I fjor var tallet enda høyere. 17 av de 38 drapene ble begått av daværende eller tidligere partner, og så langt har 2024 også vært preget av flere drapssaker som etterforskes som partnerdrap.
– Stort læringsbehov
Ragnhild Hennum ledet partnerdrapsutvalget som foreslo at det skulle nedsettes en kommisjon.
Hun har tidligere sagt til TV 2 at hun savnet mer trøkk i arbeidet med å forebygge partnerdrap.
Hennum ønsker ikke å kommentere Svelvik-saken spesifikt, men sier:
– Behovet for læring er stort i disse sakene, men læring er ikke formålet med en etterforskning. Jeg vil anta at det å undersøke opplysninger om helserelaterte spørsmål i en sak som denne vil være veldig relevant å belyse for kommisjonen, sier hun.
English (US)