Pappa kritisk til butikkenes utvalg av jenteklær: – Passer kanskje for en dukke, men ikke for en aktiv fireåring

Bjørne Bjørnson Skarbøe kritiserer både design og funksjonalitet på barnetøyet. Han får bred støtte.

Bjørne Bjørnson Skarbøe i en typisk jenteavdeling. Foto: Privat

«Hvis min fire år gamle datter hadde blitt invitert til Barbies sommerfest, vet jeg nøyaktig hvor jeg hadde kjøpt antrekket.»

Slik starter Bjørne Bjørnson Skarbøes innlegg på Linkedin, som også er publisert i Bergens Tidene.

Teksten, som er likt av over 5200 personer og kommentert av over 500, skrev han etter en handletur nylig.

Plasserer barn i bokser

Skarbøe, som i tillegg til datteren også har en sønn, fortviler over utvalget klær som finnes for jenter og gutter i de store kjedebutikkene.

For mens jenteavdelingen bugner av rosa enhjørninger og prinsesseklær, er det T-skjorter med «cool», «strong», «race» og haier med solbriller som dominerer på gutteavdelingen, erfarer han.

– Det plasserer barn i stereotypiske bokser fra veldig tidlig alder og skaper forventninger til hvordan de skal være og hvordan de bør se ut: Jentene er søte, guttene er tøffe. Det vil være mange som føler at de ikke passer inn i normen, mener Skarbøe.

Mindre funksjonelle klær til jenter

Tobarnsfaren reagerer også på at jenteklær ofte er mindre funksjonelle enn guttetøyet.

Minishorts, trange magetopper og kjoler med bar rygg passer bedre for en dukke enn for en aktiv fireåring som vil klatre i trær, mener han.

– Det handler om hva slags kropp klærne er laget for, hvordan de begrenser bevegelse – og hva de signaliserer, sier Skarbøe.

Selv har han flere ganger endt opp med å kjøpe klær til datteren på gutteavdelingen eller i butikker som ikke opererer med kjønnsinndeling. Han oppfordrer butikker til å dele inn klær etter bruksområder, funksjon og materialer/kvalitet i stedet for kjønn.

– La barn få velge det de har lyst til å velge uten å sette føringer for hva de skal passe inn i.

Skarbøe oppfordrer andre foreldre til å gjøre bevisste valg når de handler klær og bruke pengene i de butikkene som går frem som gode eksempler, eller på bruktmarkedet.

– Rett fokus på temaet, og diskuter hvordan dere ønsker at samfunnet skal være.

Får massiv støtte

Skarbøes innlegg på Linkedin får bred støtte i kommentarfeltet.

«Ironisk nok var det på 70-80-tallet da jeg vokste opp mindre kjønnsdelt – da fikk vi løpe rundt i slitesterke cordfløyelsbukser og gensere med albuelapper, uansett kjønn. Så hvordan havnet vi her, i glittertopper og magetopper til jentebabyer?» skriver én.

«Jenten min elsker blå, men å finne ting som er blå uten blomster og rosa enhjørninger på er ikke så lett. Vi pleier også å gå i gutteavdelingen.» skriver en annen.

Vi har gjentatte ganger bedt H&M, Zara, Kappahl og Lindex om å kommentere Skarbøes innlegg. Kun H&M har så langt besvart våre henvendelser.

Clara Oldenburg er kommunikasjons- og presseansvarlig i H&M Norge og skriver følgende i en mail:

«Barneavdelingen er delt inn i ulike konseptgrupper basert på kjønn og alder, da flertallet av våre kunder foretrekker å handle på denne måten. Kunder står selvfølgelig fritt til å velge ønsket avdeling. Klærne våre har nøytrale nakkelapper, uten å indikere hvilket kjønn de er ment for.

Hos H&M streber vi etter å tilby et mangfoldig utvalg av klær for barn i alle aldre og størrelser. Vi vurderer og oppdaterer kontinuerlig vårt produktsortiment basert på tilbakemeldinger fra kunder og markedsbehov. I våre klesdesign tar vi også hensyn til faktorer som komfort, funksjonalitet og aldershensiktsmessighet.»