Pappa kan bli henrettet

1 month ago 45

Rezgar Beigzadeh Babamiri (47) står foran dommeren og forteller om torturen han har blitt utsatt for i et iransk fengsel.

Waterboarding, simulert henging, elektrisk støt og søvndeprivasjon er blant torturmetodene han sier den iranske sikkerhetstjenesten har utsatt ham for.

Nå setter han sin lit til at dommeren skal gi ham håp – eller rettferdighet.

I stedet får han et hånlig svar:

«Hva forventet du? En kebab?».

Kvinne, liv, frihet

Høsten 2022 ble verden rystet av dødsfallet til den 22 år gamle kurdiske kvinnen Jina «Mahsa» Amini.

Hun ble arrestert av moralpolitiet – angivelig fordi hun ikke hadde dekket til håret på «anstendig vis» – og døde etter å ha blitt mishandlet i varetekt.

Dødsfallet utløste de største demonstrasjonene i Iran på to tiår.

Det kurdiske slagordet «Kvinne, liv, frihet» ble bevegelsens rop og symbol på kravene om frihet, likestilling og menneskerettigheter.

Tusenvis av mennesker – kvinner og menn, unge og gamle – strømmet til gatene i månedsvis for å protestere mot regimets strenge kleskoder, kvinneundertrykkelse og autoritære styresett.

Bilder fra demonstrasjonene i 2022:

Det ble en kamp som over 600 mennesker skulle bøte med livet for. Over 20 000 ble pågrepet – blant dem Rezgar Beigzadeh Babamiri, faren til den norsk-iranske Zhino Babamiri (24).

– Pappa har alltid motivert meg til å ikke være stille når noe er urettferdig, sier Zhino når VG møter henne i studenthybelen hennes på Østlandet.

Veien fra Iran til Norge er lang – nå føles den uendelig.

Zhino har bodd i Norge i åtte år og har ikke sett faren sin siden 2021. Han har vært fengslet i mer enn 750 dager.

Hun beskriver ham som en energisk mann, som er politisk engasjert og opptatt av likestilling, rettferdighet og fred. Til vanlig er han bonde, med en gård i nærheten av den iranske byen Bukan.

– For pappa er det viktig at jeg kjenner vår kurdiske kultur. At jeg lærer språket vårt, forteller hun.

Hør Zhino beskrive faren sin:

Likhetene mellom Zhino og Jina «Mahsa» Amini er slående:

Begge er unge, kurdiske kvinner. Begge har kjent det iranske regimets stramme grep om livene sine – og vokst opp i et land der rettighetene er mangelfulle for kvinner og minoriteter.

Dødsfallet til Jina skulle få store konsekvenser for Zhino og familien.

Det var under «Kvinne, liv, frihet-bevegelsen» at faren forsvant. Ifølge familien ble han kidnappet av myndighetene – og senere fengslet.

Rezgar Babamiris forbrytelse? Å hjelpe skadede demonstranter, forteller Zhino.

– Legene hadde ikke lov til å hjelpe demonstranter. På sykehus ble sårede sendt rett i fengsel uten behandling, forteller Zhino.

Faren hennes deltok i demonstrasjonene. Han skaffet medisiner og delte dem ut til skadede, noe som var strengt ulovlig.

– Fortalte han deg hvorfor?

– Behøvde han det? svarer Zhino.

– Kan man egentlig kalle seg menneske hvis det ikke er ditt naturlige instinkt å hjelpe dem som trenger det mest?

Myndighetenes versjon av historien er en annen enn den datteren forteller.

Siden april 2023 har Rezgar Beigzadeh Babamiri sittet fengslet. I begynnelsen hevdet iranske myndigheter at han hadde bestilt drapet på en sikkerhetsoffiser. Senere ble påstanden justert: Han hadde deltatt i planleggingen.

Ifølge Zhino har ikke familien fått se noen bevis på at faren har deltatt i et slikt drap.

Likevel ble han dømt til 15 års fengsel i januar i år, men det stopper ikke der.

I tillegg står han samtidig tiltalt og siktet for flere svært alvorlige forhold: Fiendskap mot Gud, spionasje og opprør.

Strafferammen? Dødsstraff.

Han har foreløpig ikke fått en dom. Familien vet heller ikke om rettsrundene er ferdige, da de opplever at de ikke får særlig mye informasjon fra myndighetene.

Men de mener at alt henger sammen med at han deltok i demonstrasjonene.

Fra fengselet har han klart å få smuglet ut et håndskrevet brev. Hvordan det ble gjort, ønsker ikke datteren å si. Bare hva det inneholdt.

– Han beskriver systematisk tortur, sier Zhino.

I brevet, datert 10. april 2025, beskriver han fem metoder han hevder iranske myndigheter skal ha brukt for å tvinge ham til tilståelser.

Simulert drukning: Med bind for øynene, bundet og med en plastpose over hodet, helte de vann over hodet og ansiktet hans for å fremkalle panikken ved å drukne.
Simulert hengning: Med bind for øynene og hender bundet ble han tvunget til å stå på en krakk, med tau rundt halsen – og truet med hemmelig henrettelse.
Simulert skyting: Løsskudd ble avfyrt like ved ham, mens han ble truet og hånet. Han ble fortalt at det ikke fantes noe dokumentasjon på at han var arrestert – hans død kunne i praksis skjules.
Elektriske støt: Han skal ha blitt bundet til en stol og fikk støt mot øreflippene, testiklene, brystvortene, ryggraden, ribbeina, armhulene og lårene – for å tvinge frem tilståelser eller uttalelser foran et kamera.
Søvndeprivasjon: I flere netter nektet de ham søvn. Gjennom roping, bråk, slag og stadige inntrengninger i cellen forsøkte de å bryte han ned psykisk.

Brevet er gjengitt i sin helhet av Oslo-baserte Iran Human Rights (IHR).

Da han senere forsøkte å anmelde torturen, ble klagen avvist fordi det hadde gått over ett år siden overgrepene, forteller datteren.

Selv skriver faren i brevet:

– Når makt gis uten kontroll, forvandles lovens håndhevere til hensynsløse menneskerettsbrytere. Denne organiserte og til tider til og med glorifiserte volden må ikke møtes med stillhet.

Iran er et av landene i verden som hyppigst bruker dødsstraff – og bruken har økt betydelig de siste årene, særlig etter protestene i 2022.

Ifølge menneskerettsorganisasjonen Iran Human Rights (IHR) ble minst 834 personer henrettet i 2023 – det høyeste antallet siden 2015.

Mange av henrettelsene ble gjennomført etter rettsprosesser med alvorlige mangler i rettssikkerheten, og flere var knyttet til deltagelse i demonstrasjoner eller politisk motstand.

FN og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner har gjentatte ganger kritisert Iran for å bruke dødsstraff som et politisk virkemiddel mot demonstranter, journalister og etniske og religiøse minoriteter – blant dem kurdere og balutsjere.

I tillegg til henrettelsene finnes det omfattende dokumentasjon på tortur og bruk av tvungne tilståelser i politiske saker. Slike tilståelser kringkastes ofte i statlige medier før eller under rettssaken, stikk i strid med internasjonale rettsprinsipper.

I mars 2024 konkluderte den FN-oppnevnte «Fact-Finding Mission on Iran» (FFM) med at iranske myndigheter har begått alvorlige brudd på menneskerettighetene i forbindelse med protestene i 2022 – inkludert vilkårlige pågripelser, tortur og utenomrettslige drap av demonstranter og deres familier, skriver FFM.

– Selv hvis pappa faktisk hadde gjort noe galt, fortjener ingen å bli henrettet. Straff må være til for å lære samfunnet og en person å bli bedre – ikke ta liv, sier Zhino.

Nå jobber hun utrettelig for å redde faren sin. Hun er i dialog med FNs FFM og andre menneskerettighetsorganisasjoner.

– Ved at flere kjenner pappa, håper jeg at Iran ikke tør å henrette ham, sier Zhino, som heller ikke har fått snakke med sin far siden han ble pågrepet.

Zhino har opprettet sin egen organisasjon, Daughters of Justice campaign, som består av en gruppe jenter som alle risikerer at familiemedlemmer henrettes.

– Vi prøver å hjelpe andre som oss. Vi vil ikke bare være aktive på vegne av våre egne fedre, sier Zhino.

Tips meg

Journalist

Utenriksreporter og visuell journalist. Studert Sammenlignende politikk i Bergen. Bodd i USA, Sør-Afrika, Brussel og i Midtøsten. Tidligere utenriks- og klimareporter i NRK. Har du tips? Ta kontakt! Instagram: @siamakthecool

Read Entire Article