Overgrep er «overalt» i mediene: – Mange blir trigget nå

– Det er overalt. Mange synes det er vanskelig når det er så mye som skrives.

Ingvild Hestad Torkelsen er daglig leder i Nok-sentrene, som er hjelpetilbud til utsatte for seksuelle overgrep over hele landet.

Hun sier at det store medietrykket rundt rettssaken mot Marius Borg Høiby ripper opp i vonde opplevelser.

– Den massive mediedekningen påvirker dem. De kan få følelsesmessige, kroppslige og fysiske reaksjoner av å lese om sakene.

Høiby er tiltalt for 38 forhold, deriblant mishandling i nære relasjoner og fire voldtekter.

Han nekter straffskyld for de mest alvorlige punktene i tiltalen.

Store mediehus i både inn- og utland har en omfattende dekning av saken, som skal vare i totalt sju uker.

Samtidig ruller også saker om Epstein-dokumentene for fullt.

Den store medieoppmerksomheten går utover langt flere enn de berørte partene, mener eksperter.

«Forferdelig»

– De nevner det ofte, sier Annette Norheim Kjellstedt, leder for Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte.

Hun snakker om at overgrepsanklagene i sakene mot Høiby og Epstein tas opp av dem som ringer inn.

I disse dager er det et økende antall ofre for seksuelle overgrep som tar kontakt.

– De sier at det kommer mange følelser og reaksjoner på grunn av nyhetsbildet, og at de blir trigget av sakene.

Hun forklarer at mange kan kjenne seg igjen i det som kommer frem.

– De synes det er forferdelig.

Og det er nærmest umulig å skjerme seg:

– Det er jo både på nett, TV og radio. Mobilen er en stor del av vår hverdag, og uansett hva man går innpå, så dukker det opp.

Flere vil ha hjelp

Nok-sentrene og hjelpetelefonen er ikke de eneste som kan melde om økt antall henvendelser den siste tiden.

Leder i Vold- og overgrepslinjen, Julie Haatuft, forteller at de har svingninger gjennom året, men:

– Vi ser helt klart en økning i henvendelser. De beskriver en kropp i alarmberedskap, og har behov for å forstå hva som skjer.

Haatuft forteller at det er kommet 186 henvendelser de siste sju dagene.

Det tilsvarer en økning på 46 prosent sammenlignet med sju gjennomsnittsdager i 2025.

– De siste ti dagene har en 30 prosent økning sammenlignet med i fjor. Så det vi observerer den siste uken med økt medietrykk på vold og overgrep er en relativt stor økning i henvendelser til VO-linjen.

Det skjer samtidig som at flere fornærmede vitner mot Marius Borg Høiby, i en rettssak med ekstraordinær pressedekning.

Kan gjelde mange

Dyster statistikk viser at overgrep er noe mange nordmenn har blitt utsatt for.

På overgrepsmottaket i Oslo har antallet henvendelser økt med 70 prosent de siste ti årene.

En forskningsrapport fra 2023 viste at 1 av 5 kvinner oppgir å ha blitt voldtatt, halvparten før de har fylt 18 år.

Og tidligere denne uka omtalte NRK at jenter som blir voldtatt har to til fire ganger så høy sannsynlighet for også å rapportere om selvskading og selvmordsforsøk.

– Det sier noe om smertetrykket den utsatte kan kjenne på når man har opplevd noe så traumatisk som et seksuelt overgrep. Det er viktig å ha med seg når man dekker tematikken, sier leder i VO-linjen.

Ikke bare negativt

Annette Norheim Kjellstedt i Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte mener at nyhetssaker om seksuelle overgrep kan bli for detaljerte og utleverende.

Men hun sier at de også er «veldig glad for at det er en åpenhet rundt emnet».

– Når for eksempel ofre i Epstein-saken står fram, så viser det at noen tør, og det skaper en åpenhetskultur. Det kan kanskje dempe noe av skammen som mange sitter med.

Folk er også forskjellige på hvordan de reagerer, understreker flere av ekspertene.

Noen vil ikke reagere sterkt på mediebildet, selv om de tidligere er utsatt for overgrep.

Men for andre vil slike «traumepåminnere» gå hardt utover den psykiske helsen.

Svette, tårer og hjertebank

– Når det kommer såpass mye i media som det gjør nå, så kan det oppleves voldsomt for mennesker som selv har vært utsatt for overgrep, sier Kristin Alve Glad.

Hun er norsk psykolog og seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Hun forklarer at når noe minner om egne traumer, så kan det vekke sterke reaksjoner.

Dette kan være følelser, som frykt, tristhet eller sinne. Eller kroppslige reaksjoner, som gråt, svette eller hjertebank.

Noen får påtrengende, livaktige minner om det som skjedde.

– Det er naturlig at vi får sterke reaksjoner når noe minner oss om vi har opplevd som har vært svært vondt og vanskelig.

Disse plutselige reaksjonene kan være skummelt, sier hun:

– Men hvis vi utforsker reaksjonene litt nærmere, så vil vi gjerne se at de gir mening basert på hva vedkommende har opplevd.

Sterke reaksjoner kan samtidig være et tegn på at det man er utsatt for ikke er bearbeidet godt nok, sier psykologen.

Hun råder dem det gjelder til å «minne deg selv om at faren er over, at du er trygg, og å søke støtte blant dine nærmeste».

En psykolog kan hjelpe med bearbeidingen:

– Det er viktig å vite at det er god hjelp å få.