Over halvparten av barna har vært i fryseboksen

Ny statistikk over assistert befruktning i Norge viser noe som aldri før har vært tilfellet:

For første gang startet livet for de fleste av barna i fryseren. Nærmere bestemt til 50,6 prosent av dem.

– Det er veldig merkelig at Benjamin var en tur utenfor meg før jeg ble gravid med ham, sier Julie Meland, mammaen til den drøyt to måneder gamle gutten.

For noen år siden er det ikke sikkert at historien ville endt slik. Veldig mye har skjedd på frysefronten på bare ti år. Meland er fascinert – og det er også ekspertene.

Tiden stopper opp

Tidligere foregikk nedfrysingen med en saktegående teknikk, såkalt «slow freeze». Det tok over en time fra et egg eller et embryo gikk fra flytende til fryst form.

Prosessen var hard for de mikroskopiske cellene. Mange ble ødelagte av iskrystaller på veien mot nedfrysing. Og de som overlevde hadde ofte fått så store skader at de ikke kunne bli til en baby.

– Den teknologiske utviklingen har skjedd veldig raskt, sier biolog ved fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital i Trondheim, Aleksej Stevanovic.

«Slow freeze» funker veldig bra for nedfrysning av sæd. Men for egg og embryo, hører denne teknikken fortiden til.

Med dagens teknikk tar det under et brøkdels sekund for et kjønnsceller eller embryo går fra 37 grader til minus 196 grader. Fra væske til glass. Iskrystallene rekker ikke å danne seg.

Det vordende livet får bo i et lite rør i en stor dunk med flytende nitrogen.

Der inne skjer absolutt ingenting. Tiden stopper helt opp.

– Det er utrolig at vi er kommet dit at vi kan fryse tiden, sier Stevanovic.

Bra for kvinnen

– Jeg synes det er veldig fascinerende at denne behandlingen er blitt så god, sier Anne Forus.

Hun er seniorrådgiver for legemidler og biomedisin i Helsedirektoratet, og har akkurat lagt frem ny statistikk over assistert befruktning i Norge.

– At nedfrysing funker så bra nå, er bra for kvinner som sliter med å bli gravide. Det er mer skånsomt for kvinnene, fastslår Forus.

Det kan Julie Meland skrive under på.

Tre søsken i fryseren

31-åringen har uforklarlig infertilitet. Det vil si at legene ikke har klart å finne en årsak til at hun ikke kan få barn på naturlig vis.

Det kvinner må gjennom før assistert befruktning kan skje, er ingen lek, sier Meland. Det er snakk om flere undersøkelser, daglige sprøyter og egguttak som kan være smertefullt.

Mammaen har vært gjennom alt dette i to omganger. Første runde førte til at ett egg kunne tas ut og befruktes, men dessverre sluttet embryoet å utvikle seg etter noen dager.

– Det var så mye styr for å få tatt ut egg. Men hvis vi vil ha et barn til, slipper jeg sannsynligvis det. Det er nesten som et brettspill – at jeg kan rykke frem mange steg, sier Meland.

I fryseboksen på St. Olavs hospital har nemlig Benjamin tre potensielle søsken.

– Det ble ikke Benjamin fordi naturen bestemte seg – men fordi noen på et laboratorium valgte akkurat ham. Det er rart å tenke på, sier Meland.

Fantastisk og problematisk

Aleksej Stevanovic fra St. Olavs hospital synes dagens fryseteknikk både er fantastisk og problematisk.

– Vi kan bevare kvinnens fertilitet bedre enn noen gang i historien. En 18-åring kan fryse ned eggene sine for så å bli gravid som 46-åring. Selv om kroppen er eldre, er egget fortsatt 18 år gammelt. Men hvor etisk er det? spør han.

• Det har vært en stor økning i antall donoregg-barn:

Han viser til andre land hvor dette er blitt big business. Han lurer på om det er til barnets beste hvis den nybakte moren pusher 50.

– For mange vil det oppleves tyngre å bli forelder nærmere 50 enn nærmere 20, sier han.

I Norge er 46 år den øvre aldersgrense for å få assistert befruktning.

Hvis Julie Meland og kjæresten vil ha enda et barn, vil det bli med et egg som er frosset fast i tiden fra da hun var 30. For i fryseren stopper all tid.

– Jeg føler jeg lurer den berømte klokka, sier Meland.