Oslo kan ikke alltid få alle kulturkronene

Silje Hjemdal er stortingsrepresentant og kulturpolitisk talsperson for Fremskrittspartiet. Foto: Håkon Rusdal, Fremskrittspartiets stortingsgruppe

Oslo kan ikke alltid få alle kulturkronene.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nationaltheatret har vært opptatt av nøkternhet «innenfor de føringene som utredningsmandatet satte», skriver styreleder Gisele Marchand i Aftenposten 4. november. Jeg tror hun setter fingeren på problemet: et mandat som har løpt løpsk.

Da planleggingen begynte, ble det sagt at Nationaltheatret skulle settes tilbake til sin opprinnelige stand. Nå er det plutselig snakk om et topp moderne bygg – en internasjonal ledestjerne, og nok et signalbygg til Oslo.

Et av argumentene som troner øverst for de som ønsker det dyreste alternativet, er at fagmiljøet må ha kontinuitet. Skuespillerne kan ikke gå to år uten å jobbe, og de kan ikke jobbe på leide scener.

Men i all ærlighet: Vi kan ikke bruke 10 milliarder kroner og 18 år fordi et ensemble på 250 personer nekter å jobbe et annet sted? Det er i så fall et av de dyreste arbeidsledighetstiltakene i norsk historie.

I mitt hjemlige Bergen skal vårt 115 år gamle teater, Den Nationale Scene, pusses opp. Det har også et utrolig dyktig ensemble. Men det må stenge dørene og leie andre scener mens oppussingen pågår. Ikke får det bruke milliarder av kroner heller. Hele prosjektet er estimert til å komme på under 700 millioner kroner.

Et annet eksempel på nøkternhet kom nylig fra Frankrike. De skal pusse opp et av sine vakreste operabygg, 150 år gamle Palais Garnier. Prislappen ligger på rundt 200 millioner euro, og da får de den 30 år gamle Opera Bastille på kjøpet. Begge byggene blir stengt under oppussingen.

Hvorfor går ikke det samme an i Oslo? Vel, det er mulig der også. Det viste Christian Ringnes da han kjøpte Folketeateret i 2006. Dørene ble stengt for oppussing i over to år, mens bygget ble pusset opp for den nette sum av 500 millioner kroner. Men selvfølgelig, Ringnes kunne ikke sende regningen til staten. Han måtte betale selv.

Fremskrittspartiet er for en renovering og ønsker at denne skal skje snarlig. Men man kan ikke alltid velge det dyreste – og Oslo kan ikke alltid få alle kulturkronene.