Ordførerens fatale regnefeil

Daværende ordfører Sagebakken fra Arbeiderpartiet sto i spissen for planene om utbygging. Det endte med at Ap tapte valget med et brak, og Sagebakken mistet ordførerkjedet. Han er i dag forfremmet til statssekretær hos fiskeri- og havministeren, nestleder i Agder Ap og aspirerer til førsteplass på partiets stortingsvalgliste for Vest-Agder neste år.

Det er svært interessant i ettertid å lese hans innlegg i Lindesnes 18. mai i fjor der han viser sine visjoner om hvor stor havvindbransjen kunne bli nasjonalt og lokalt. Han støttet seg på to dokumenter: Det ene var Thema Consulting Group sin rapport «Visjon 50 GW i 2050» som mener havvindmøller «kan gi en årlig sysselsettingseffekt på over 60.000 årsverk og en verdiskaping på over 80 milliarder kroner årlig utover 2040-tallet». Den andre var  Stortingsmelding 36  «Energi til arbeid», som opererer med de samme optimistiske tallene.

Sagebakken skrev at montering av elementer til havvindmøller kunne gi inntil 1200 arbeidsplasser direkte i Sodevika. Potensialet var større: Hver industriarbeidsplass kunne generere fire til seks andre arbeidsplasser, ifølge ordføreren. Altså opptil 7000 arbeidsplasser lokalt med utgangspunkt i Sodevika, som igjen må bety at Sodevika nærmest kunne forsørge store deler av Lindesnes´ 23.500 innbyggere!

Allerede da han publiserte innlegget, var Sagebakkens tallmateriale helt utdatert, fordi det bygde på dokumenter fra 2021. Prognosene for satsing på havvind var mye dårligere i 2023. Jeg skreiv i et motinnlegg straks etter Sagebakken offentliggjorde sine kalkyler: «Hvis ordføreren mener disse to dokumentene gir grunn til nedsprengning av Sodevika, er det skremmende.» Jeg kalte det ordførerens luftspeilinger. En rekke lokalpolitikere fra flere andre partier reagerte også på disse fantasitallene.

Ett år etter har krisa for havvind utviklet seg videre. Nylig publiserte Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) en rapport som analyserer kraftmarkedet fram mot år 2050. Direktoratet mener ganske enkelt at regjeringas håp om en stor og lønnsom havvindsatsing ikke vil bli virkelighet.

NVE regner med at det vil bli bygget noe havvind i årene som kommer på grunn av statlig subsidiering, men at det så vil bli bråstopp etter 2040. Årsaken er ifølge NVE ganske enkelt at Norge ut fra naturgitte forutsetninger er unikt dårlig posisjonert til havvind, og at vi blir utkonkurrert av våre naboland.

Mens Norge som vannkraftland har alle komparative fordeler sammenliknet med andre land i Europa, er det motsatt når det gjelder havvind. Vindmøllene må bygges langt fra land, på store dyp, og de fleste møllene må være flytende. Det er helt urealistisk å tro at regjeringas planer om å bygge 1500 vindmøller til havs innen 2040 noen gang vil bli realisert, til tross for milliardsluket fra staten.

Etter at det ble åpenbart at fabrikken med fantasitallet om 1200 arbeidsplasser bare var et «tenkt eksempel» på hva Sodevika kunne brukes til, så har det ikke kommet opp nye «lyse ideer». Foreløpig er det bare mineral/steinuttak som er en sikker virksomhet.

Direktoratet for mineralforvaltning har krevd at Bertelsen og Garpestad må søke om konsesjon fordi uttak av masser i Sodevika er omfattet av mineralloven. Saken avgjøres nå til sjuende og sist av Næringsdepartementet.

Det er her saken står nå. Det er likevel noe allment vi kan lære av ordførerens fatale regnestykke. Gang på gang baserer sentrale politikere seg på feil analyser og gjør fatale beslutninger. Det gjelder i innenrikspolitikken; eksempler er jernbanereformen, helseforetaksmodellen, liberalisering av kraftmarkedet og nedstengningen av skoler under pandemien. Det gjelder i utenrikspolitikken med Norges kriger i Libya og Afghanistan som fikk ødeleggende konsekvenser.

Lista kan gjøres mye lengre, og det vil føre altfor langt å drøfte årsaker til feilene. Men noe er felles: mange politikere gjør tilsynelatende ingen vurdering av hvorfor de gjorde feil analyser og lærer dermed ikke av sine feil. Og alt fortsetter som før, og mange politikere klatrer uanfektet videre på sine karrierestiger.

Eller hva mener du nå, Even Tronstad Sagebakken?