Oppsikts­vekkende hyttesak

Det var en svært tydelig konklusjon som kom fra Statsforvalteren tirsdag. På en pressekonferanse kunngjorde Gina Lund at Farsund kommune ikke fulgte regelverket da den ga dispensasjon til hyttebygging for familien til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Statsforvalteren opphever derfor vedtaket fra kommunen.

Lund mener Farsund kommunes dispensasjon bygger på en feil forståelse av regelverket. På pressekonferansen sa hun at det kunne skapt usikkerhet om hvor grensene går og vært skadelig for tilliten både lokalt og nasjonalt, hvis Farsund kommunes vedtak hadde blitt stående.

Det kan hende. Og det er bra for vår hardt pressede strandsone hvis Statsforvalteren evner å skape likhet for loven på tvers av kommunegrensene.

Men det kan også hende at Statsforvalterens egen handlemåte i denne saken har skapt mindre tillit til Statsforvalteren selv. For ifølge DN fikk Statforvalteren i fjor oversendt en søknad om unntak fra byggeforbudet i skjærgården i Farsund, uten å foreta seg noe. Etter noen måneder ble saken igjen sendt over til Statsforvalteren. Denne gang etter at kommunen hadde godkjent utbyggingen, selv om administrasjonen i kommunen anbefalte avslag. Heller ikke da foretok Statsforvalteren seg noe.

Først da DN i november skrev om saken, gjorde Statsforvalteren helomvending og tok tak i saken, med tirsdagens utfall som resultat.

Gina Lund varsler nå «betydelig innskjerping» i oppfølgingen av også andre vedtak. I møtet med pressen brukte hun uttrykket at det vil bli «et før og et etter Farsund».

Det er en kraftig uttalelse. Og den reiser mange spørsmål. Hva betyr uttalelsen for alle dispensasjonsvedtak som er fattet i både Farsund og andre kommuner opp igjennom? Er det mange hytter og andre bygg som ikke skulle fått tillatelse? Risikerer noen av disse i så fall at tillatelser kan bli omgjort og trukket tilbake, også hvis byggene er reist? Eller betyr uttalelsen at de som fikk dispensasjoner før Farsund kan slappe av, mens det blir strengere for de som ikke var så raske? Er det i så fall likhet for loven? Og: Har Statsforvalteren kapasitet nok til å behandle alle saker, og på likt grunnlag, slik at omtale i media ikke blir et kriterium for utfall av saker?