Ønsker vi virkelig å gi russiske fartøy og mannskaper fri tilgang til å snuse rundt i våre fjorder og havner?

I en tid preget av økt geopolitisk spenning, velger man å fire på kravene til navigasjonskompetanse og overvåkning i våre farvann. Dette er ikke bare uansvarlig, det er direkte farlig. Ønsket om å effektivisere sjøfarten og redusere kostnader synes å overskygge de åpenbare sikkerhetsrisikoene.

Farledsbevis: En gavepakke til russisk etterretning

Norsk Losforbund har slått alarm om at russiske kapteiner allerede utnytter dagens liberale farledsbevisordning til potensiell kartlegging og spionasje. Til tross for dette, foreslår Kystverket å senke terskelen ytterligere. Er det virkelig slik at vi ønsker å gi russiske fartøy og russiske mannskaper på fartøy fra andre land fri tilgang til å snuse rundt i våre fjorder og havner, i en tid hvor forholdet mellom Norge og Russland er på sitt mest anstrengte siden den kalde krigen?

Norsk Losforbunds advarsler bør tas på alvor. Russiske kapteiner med farledsbevis kan fritt navigere i norske farvann, potensielt kartleggende sårbar infrastruktur og militær aktivitet. Å lempe ytterligere på kravene til farledsbevis er å rulle ut den røde løperen for potensielle sikkerhetsbrudd. Norge har allerede verdens mest gunstige ordning for farledsbevis. Denne ordningen er utformet for å sikre at navigatører har den nødvendige kompetansen til å ferdes trygt i norske farvann. Gjennom en kombinasjon av grundig opplæring og kontinuerlig oppdatering av kunnskap, bidrar farledsbeviset til å opprettholde høy sikkerhet til sjøs. Dette systemet er ikke bare en fordel for navigatørene, men også for miljøet og den maritime næringen som helhet. Ved å opprettholde og videreutvikle denne ordningen, kan Norge fortsette å være et forbilde for andre nasjoner når det gjelder maritim sikkerhet og bærekraft.

For å sikre norske sjøfolk, bør vi stille språkkrav til de som får farledsbevis. I dag foregår kommunikasjonen i VTS-områdene på både norsk og engelsk. Dette fører til at informasjon som gis på norsk, ikke alltid blir forstått av engelskspråklige navigatører. Derfor bør det innføres et krav om å beherske et skandinavisk språk.

Når kapteinen på Colorline-fergene til Kiel skal ta farledsbevis i Tyskland, stiller EU-landet strenge krav om å beherske tysk språk.

Teknologi kan ikke erstatte menneskelig ekspertise

Kystverket argumenterer med at moderne navigasjonssystemer i mange tilfeller gjør losen overflødig. Dette er en grov undervurdering av kompleksiteten i norske farvann. Vår kystlinje er enestående, med trange fjorder, skjær og lunefulle værforhold. Teknologi kan aldri erstatte losens erfaring og lokalkunnskap. Å tro noe annet er å sette både miljøet og menneskeliv i fare. Selv om teknologien har gjort store fremskritt, kan den aldri erstatte losens erfaring og dømmekraft. ECDIS og AIS er gode hjelpemidler, men de er nettopp det – hjelpemidler. Det er fortsatt mennesket på broen som må ta avgjørelsene, og i kritiske situasjoner er det losens lokalkunnskap som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

Selv med avanserte navigasjonssystemer er menneskelig skjønn og lokalkunnskap avgjørende. En grunnstøting eller sabotasje kan få katastrofale følger. Å tro at teknologi alene kan sikre trygg navigasjon i norske farvann er naivt og farlig.

Når teknologien svikter, er det losen ombord som sørger for manuell manøvrering og navigering.

Argumentet for å øke grensen er økonomisk besparelse. Men kan vi virkelig sette en prislapp på tryggheten til sjøs? Statistikken er tydelig: Ulykkesfrekvensen er betydelig lavere med los om bord. Losens lokalkunnskap, erfaring og evne til å navigere i utfordrende farvann er uerstattelig. Å fjerne denne sikkerhetsgarantien er å gamble med menneskeliv, miljøet og store økonomiske verdier.

Losene er våre maritime voktere, med en unik kompetanse bygget opp gjennom generasjoner. Deres tilstedeværelse om bord er en garanti for trygg navigasjon. Å uthule lostjenesten, slik Kystverket foreslår, er å sette økonomisk vinning foran sikkerhet. Det er å gamble med Norges omdømme som en ansvarlig sjøfartsnasjon.

Etterlysning av politisk ryggrad

Vi trenger politikere som tør å stå opp for norsk sjøsikkerhet og suverenitet. Vi trenger en helhetlig vurdering av risikoene ved å lempe på losplikt og farledsbevis, ikke en snever kostnadsanalyse. Vi trenger en regjering som setter Norges interesser først, ikke rederienes profitt.

La oss ikke gjøre den fatale feilen å ofre sikkerhet på bekvemmelighetsalteret. La oss lytte til losenes advarsler og bevare en lostjeneste som er rustet til å møte fremtidens utfordringer, både de vi kan forutse og de som kommer uventet.

Vår kystlinje er en labyrint av trange fjorder, skjær og skiftende værforhold. Å navigere her krever mer enn et generelt farledsbevis. Losens lokalkunnskap er uerstattelig, spesielt i en tid hvor sikkerhetstrusselen er økende.

En oppfordring til ansvarlighet

Vi må ikke la kortsiktig økonomisk vinning gå på bekostning av nasjonal sikkerhet. Det vil være utfordrende å stramme inn kravene i ettertid når de først har blitt lempet på. Departementet må revurdere Kystverkets forslag i lys av den geopolitiske virkeligheten. Vi trenger en åpen debatt om hvordan vi kan balansere effektivitet med sikkerhet. Å senke garden nå kan få konsekvenser vi vil angre bittert på i fremtiden.

Vi oppfordrer samtidig politikerne til å lytte til fagfolkene og ikke la kortsiktige økonomiske hensyn overskygge sikkerheten til sjøs. Losen er en investering i trygghet, miljøvern og en bærekraftig maritim næring. La oss bevare losplikten og sikre at norske farvann fortsatt er blant de tryggeste og reneste i verden.