Ønsker vi en videreføring av monarkiet?

Disse har utfordret institusjonens legitimitet og troverdighet. Jeg viser her til tre sentrale belastningsfaktorer: Prinsesse Märtha Louise og Durek Verretts kontroversielle handlinger, Marius Høibys kriminelle forhold, samt koblingen mellom Kronprinsessen og overgriperen Jeffrey Epstein.

Monarkiet har tradisjonelt vært sett på som et samlende symbol for nasjonen og en garantist for kontinuitet, stabilitet og verdier som fellesskap og ansvar. Kongefamilien har i flere generasjoner nytt høy tillit, delvis grunnet sitt engasjement i nasjonsbygging og sitt bidrag under krig og krise. Samtidig er monarkiets legitimitet i moderne tid avhengig av at medlemmene fremstår som moralske forbilder og at institusjonen er i takt med samfunnets normer og verdier. Når sentrale personer i kongefamilien involveres i alvorlige kontroverser og skandaler, utfordres denne legitimiteten på grunnleggende vis.

Prinsesse Märtha Louise har over tid vært involvert i en rekke kontroversielle forhold, særlig knyttet til sitt samarbeid med Durek Verrett. Paret har bl.a markedsført alternative behandlingsformer og påstander om overnaturlige evner. Durek Verrett har fremmet udokumenterte helsepåstander, inkludert salg av det såkalte «Spirit Optimizer», og har uttalt seg om temaer som kreftbehandling og pandemier på måter som har møtt sterk kritikk fra fagmiljøer. Märtha Louise har også brukt sin kongelige tittel i kommersielle sammenhenger, noe som har ført til anklager om misbruk av posisjon og svekket tillit til kongefamilien som institusjon.

Åpen

Marius Høiby, sønn av Kronprinsesse Mette-Marit, har flere ganger vært i søkelyset for alvorlige kriminelle forhold. Vi snakker om narkotikaforbrytelser, voldtekter, vold i nære relasjoner og økonomisk kriminalitet. Den siste utviklingen, hvor Høiby ble pågrepet og fengslet rett før sakene skal opp for retten har satt ytterligere søkelys på kongefamiliens utfordringer med å håndtere personlige skandaler. Selv om Marius Høiby ikke har noen offisiell rolle i kongefamilien, får saken stor oppmerksomhet på grunn av hans nære tilknytning og den offentlige rollen hans mor innehar. Dette bidrar til å svekke monarkiets troverdighet og skaper usikkerhet rundt institusjonens evne til å representere norske verdier.

Avsløringen av Kronprinsesse Mette-Marits kontakt med den amerikanske overgriperen Jeffrey Epstein er også en alvorlig belastning for monarkiet. Mette-Marit møtte Epstein flere ganger etter at han var dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, og kontakten fortsatte til tross for offentlig kjennskap til Epsteins kriminelle handlinger. Saken har fått bred internasjonal oppmerksomhet og har ført til kritikk av Kronprinsessens dømmekraft og kongefamiliens evne til å ivareta sitt etiske ansvar. Selv om det kom en offentlig beklagelse fra Kronprinsessen, har dette bidratt til å svekke tilliten til monarkiet og aktualisert spørsmål om institusjonen er i stand til å håndtere utfordringer knyttet til maktmisbruk og moralsk ansvar.

Åpen

Når man ser de nevnte sakene i sammenheng, fremstår belastningen på det norske monarkiet som omfattende og alvorlig. De ulike kontroversene har ikke bare påvirket enkeltpersoners omdømme, men har også rammet institusjonens samlede legitimitet. Skandaler knyttet til misbruk av posisjon, kommersialisering av kongelig status, alvorlig kriminalitet og kontakt med internasjonale overgripere, har ført til en tillitskrise som det er vanskelig å reparere med interne tiltak alene. Monarkiets evne til å fungere som moralsk kompass og samlende symbol er derfor sterkt svekket. I lys av disse hendelsene, fremstår det som stadig mer problematisk å videreføre monarkiet som statsform i Norge. Ved neste generasjonsskifte, når dagens kronprins skal overta tronen, bør det norske folk gis mulighet til å ta stilling til om monarkiet fortsatt har legitimitet, eller om tiden er moden for å innføre republikk.