Om situasjonen i Afghanistan

Kvinner i landet betaler den høyeste prisen for dette, de har nå blitt tvunget til å slutte å jobbe og å forlate skolene sine. Situasjonen har blitt så kritisk at den såkalte lov om «Forplantning av dyd og forebygging av laster», en ny lov bestående av 35 artikler, gjør det forbudt for kvinner å se på menn. De er i tillegg tvunget til å dekke kroppen i sin helhet, inkludert ansiktet. Den nye loven forbyr også kvinnene å snakke, synge eller resitere i offentligheten. Med andre ord: kvinner i Afghanistan viskes ut av samfunnet og fratas deres individuelle autonomi.

Det er bekymringsfullt å se at kvinners rettigheter annulleres. Til nå er det sivilsamfunnet som løfter denne problematikken, og jeg synes det er viktig å rette søkelys på dette.

Det er dessverre slik at situasjonen blir ofte oversett og den drukner i et hav av konflikter og krig verden rundt. Konsekvensen er at land som Afghanistan blir ofte glemt, konfliktene dårlig adressert eller til og med ignorert. Taliban misbruker ikke tiden; de bruker all makt de har for å fortsette å undertrykke kvinner og ta fra dem deres grunnleggende menneskerettigheter. Vi som samfunn kan ikke lukke øynene for disse grusomhetene.

EU har fordømt Talibans handlinger mot kvinner og Norge har sluttet seg til uttalelsen. Her spiller sivilsamfunnet vårt en vesentlig rolle og det er vårt ansvar å løfte de stemmene som forteller om de grusomhetene som skjer i landet og jobbe på alle mulige måter for å hjelpe kvinnene i landet.

Vi har kjempet her hjemme for våre rettigheter, og det kan ikke være slik at kvinners rettigheter annulleres andre steder i verden mens vi står stille og ser på.