KRONIKK: Om Arne Garborh, Haugtussa og landskap som blir borte.

«Kan ein framleis høyra heiloen som fløyta så stille over viddene?» spør Anne Karin Fonneland, med referansar til Arne Garborg. Foto: NTB

  • Anne Karin Fonneland

    Anne Karin Fonneland

    Forfattar og lyrikar

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

Interessa for lyrikk starta for meg med Arne Garborg sine dikt. Rytmen i tekstane drog meg inn i landskapet. «Til deg, du hei og bleike myr/ med bukkeblad, der hegre stig og heilo flyr, eg gjev mitt kvad.» Veslemøy oppheld seg i naturen året rundt. «Jordi søv i sitt vinterlin./ Bjørki den unge, rimkvit og fin,/ stend som i sylvet skòri,/eller som bygd av stjerneskin.»

Naturskildringane gav nytt blikk? Var det ikkje diamantar i snøen og gullglitter i trea?

Les hele saken med abonnement