Olje-krav kan velte Støre

KOMMENTAR: MDG har tøffet seg med oljekrav før forhandlingene om budsjett for neste år. Det er ikke sikkert det er så lurt.

Klam omfavnelse? Ingrid Liland i MDG kjører trikk med statsminister Jonas Gahr Støre som pappfigur. Det spørs om stemningen blir like god mellom Ap og MDG i budsjettforhandlingene. Foto: Heiko Junge / NTB

Fredag begynner Ap forhandlingene om statsbudsjett for 2026 med det som nå blir kalt tuttifrutti-koalisjonen: Sp, SV, Rødt og MDG. Men med et sammensurium av krav er det mye som tyder på at tuttifrutti kan ende i en seig fruktkompott.

– Vi kommer til å starte med å se på felles muligheter, men det er ikke til å stikke under stol at det er temaer som er krevende som vi skal jobbe oss gjennom de neste dagene, sa finanspolitisk talsperson og forhandlingsleder Tuva Moflag i Arbeiderpartiet fredag morgen.

Krav

Alle de fire partiene har gått hardt ut før forhandlingene, etter at de denne uken har lagt fram sine versjoner av statsbudsjetter. De alternative statsbudsjettene sier noe om hvordan det enkelte parti hadde prioritert dersom de hadde sittet med makten alene. Så må partiene plukke ut de sakene de ønsker å prioritere, hva som er deres krav inn i forhandlingene.

Senterpartiet krever lavere matmoms, lavere drivstoffavgifter, økt reisefradrag, mer til politi og sykehus og kutt i inntektsskatten for alle som tjener under 1 million.

Rødts krav er at minstepensjonen og minstesatsene for uføretrygd og arbeidsavklaringspenger skal øke. Og at staten skal dekke 40 prosent av tannlegeregningen over 2500 kroner. Minstepensjonister, tannhelse, klima og Palestina blir de viktigste sakene, opplyser partiet.

Blant kravene SV stiller, er styrket bemanning i helse og omsorg, SFO og barnehagene. SV vil også gjøre skolefritidsordningen (SFO) gratis også for fjerde trinn.

Både SV og MDG vil utsette innføringen av moms på elbiler med en pris på over 300.000 kroner. MDG vil også øke taket til 400.000 kroner.

Felles

Felles for alle de fire partiene er et krav om styrket kommuneøkonomi. Så Ap kan jo håpe at dette er noe de kan bli enige om. Tannhelse er det også en mulighet å få en slags enighet om.

- Vi forstår godt at vi ikke kan diktere dette statsbudsjettet fra A til Å, sa Rødts budsjettforhandler Mimir Kristjansson.

Men samtidig er det sånn at i forhandlingene vil partiene gjerne komme med noen gjennomslag som både hilser hjem til sine velgere og som viser at de har makt nok til å få gjennomslag.

Og det kan bli dyrt.

– Når man sier ja til noe, må man si nei til noe annet, sa finansminister Jens Stoltenberg da regjeringen la frem sitt budsjettforslag i oktober.

Og det stemmer jo, hvis målet ikke er å øke det samlede skattetrykket, som Ap lovde før valget. Altså at hvis en skatt eller avgift blir satt opp, skal en annen ned.

Men økte krav kan fort bety at mer oljepenger må til for å få enighet. For mange av kravene fra de andre partiene koster mye penger.

Økte skatter?

Ap må allerede omrokkere rundt 1 milliard kroner, etter at de måtte ta tilbake gratis ferje og studielånslettelse i distriktene. Hvor disse pengene skal tas fra skal de komme med et svar på fredag.

SV går til budsjettforhandlingene med samlede krav og omprioriteringer på om lag 16 milliarder kroner. Sp vil omprioritere mellom 15 og 20 milliarder kroner.

I sitt alternative budsjett går SV inn for å øke skatter og avgifter med rundt 22 milliarder kroner. Rundt 15 milliarder skal hentes inn fra økt formuesskatt alene.

Sp vil hente inn 4 milliarder kroner på byråkrati-kutt i staten, inkludert store kutt i Riksrevisjonen og klima- og miljødepartementet.

Rødt vil øke skattene for landets rikeste – spesielt for personer med en inntekt på over 2 millioner kroner. Til sammen går de inn for en skatte- og avgiftssøkning på 35 milliarder kroner.

Som kjent er økt oljepengebruk ikke bra for verken inflasjon eller rente. Alternativet er at skattene settes opp. Og gjør de det, som både Rødt, SV og MDG er åpne for, vil det i tilfelle bety at Ap bryter nok et valgløfte.

Olje i spill

Men det er kravene til MDG som i verste fall kan velte hele Støre-regjeringen.

MDG, som var siste parti som denne uken la fram sitt alternative statsbudsjett, vil blant annet tilføre 20 milliarder kroner til klimafondet Nysnø.

Pengene til klimafondet mener de kan føres «under streken», altså utenfor det vanlige budsjettet. Dette er en unntaksregel, som litt forenklet betyr at man tar penger fra Oljefondet utenom handlingsregelen, så lenge pengene investeres i noe som er like trygt og gir like god avkastning.

Partiets forhandlingsleder Ingrid Liland mener at dette vil være en slik unntaksregel.

Så langt går Nysnø med store tap, og det er ingenting i dag som tyder på at det noen gang vil gi like god avkastning som Oljefondet. Det var nok det som gjorde at Ap ikke ga dem en eneste ny krone i deres forslag til budsjett.

Men én ting er kravene om det som koster penger. En annen er kravet om en utfasingsplan for oljenæringen, økte avgifter og letestans.

Lederen for Oslo MDG, Margit Bye Martinsen, sa denne uken til Altinget at hun ville advare mot å godta et grønnvasket budsjett. Hun skrev også på Facebook at «ingen budsjettforslag kan veie opp for å ikke få gjennomslag i oljepolitikken».

Torpedering

De fem partiene har to uker på å bli enige om et budsjett. Budsjettet må leveres til Stortinget 30. november.

Både Ap og Sp har tidligere sagt at de i forhandlingene vil gjøre alt de kan for å hindre at de fem partiene bindes opp i saker som ikke handler om selve statsbudsjettets kroner og øre. Og verken Ap eller Sp vil gå med på kravet om verken en utfasingsplan eller en letestans.

Dersom det ikke blir enighet, kan det i verste fall ende med at Ap-regjeringen må gå av. Dette kan tvinge støttepartiene til å velge mellom å akseptere budsjettet eller å felle regjeringen de i utgangspunktet støtter.

Alternativet for Ap kan være å snu seg til Høyre for å sikre seg enighet om budsjettet.

Ap fikk flertall med andre enn sine budsjettpartnere for å sette oljefondets etikkråd på pause tidligere denne måneden. Men vil andre partier enn budsjettpartnerne være med på å sikre at Støre-regjeringen budsjett går gjennom? Det er langt fra sikkert.

Og dersom regjeringen må gå av, vil verken MDG, Rødt, SV eller Sp få gjennomslag for noen av sine saker.

MDG spiller et høyt spill før forhandlingene. Spørsmålet er om de klarer å lære seg å svelge noen kameler i løpet av de neste to ukene.