OL-vinnerens «ekstreme» livsstil – advarer andre mot å kopiere

– Biff er det beste jeg vet, sier Markus Rooth.

Og biff går det mye i for mangekjemperen. Det kan ligge på middagstallerkenen så ofte som fire til fem ganger i uka, og matinntaket til OL-vinneren er så spesifikt at han egentlig ikke liker å snakke om det.

– Det er ikke noe hemmelig eller noe jeg er redd for skal komme ut, men folk må ikke tro at dette er måten å gjøre det på for alle, og at de derfor vil kopiere min matplan, advarer han overfor NRK.

Med hjelp av en ernæringsfysiolog er matplanen til Rooth skreddersydd.

Slik er Markus Rooth sin matplan:

• Frokost: To brødskiver med ett egg og skinke. Ett glass juice eller proteinmelk.
• Mellommåltid: To brødskiver med skinke. Ett glass juice eller proteinmelk.
• Restitusjonsbar eller en restitusjonsdrikk rett etter trening.
• Lunsj: Tre brødskiver med ost og skinke med tomatskiver på toppen. Ett glass sjokolademelk eller vann.
• Middag: 150 gram kjøtt, fisk eller kylling. 150 gram ris, pasta eller potet og salat. To spiseskjeer med saus.

Alle måltidene inntas til samme tid hver dag, med unntak av middagen. Den avhenger om han har én eller to treninger den dagen.

Kjøkkenvekt til hjelp

Rooth følger planen nøye.

– Jeg spiser 150 gram kjøtt, fisk eller kylling til middag, så tar jeg to spiseskjeer med saus, forteller han.

Hver middag har inntatt kjøkkenvekta før den spises. For at Rooth skal prestere best mulig på friidrettsbanen, er det viktig at det han spiser er tilpasset ham med nøyaktig mengde.

– Det jeg gjør er jo ekstremt. Er kjøttbiten for stor, så skjærer jeg av en bit. Om biffen veier 147 gram eller 158 gram, så spiller ikke det noen rolle. Mengden jeg spiser er tilpasset mitt energibehov, forteller Rooth.

– Det er jo ikke sunt for en vanlig person å veie maten sin i hverdagen. Det er jo ikke noe man skal gjøre. Jeg gjør det ikke for at jeg skal leve til jeg blir 150 år, men fordi jeg skal prestere i mesterskap.

– Er du litt manisk når det gjelder livsstilen din, eller føler du at du går glipp av noe?

– Nei. Alt jeg gjør, er fordi jeg aller mest har lyst til å prestere når det kommer et mesterskap. Jeg tar egentlig bare valg som fører til at jeg kan nå det jeg har lyst til, forteller han.

Og valgene han tar gir han en god følelse.

– Jeg får et mentalt overtak. Å stå på startstreken og vite hva jeg har gjort og hvordan jeg har ladet opp. Antakelig har det ingenting å si om jeg spiser én is eller én pizza, men når jeg vet at jeg ikke har «kødda» med kostholdet én eneste gang, da vet jeg at det er på plass, forteller han.

Heller ikke på julaften sluntrer han unna, selv om han går litt utenfor den opprinnelige planen.

– På julaften skal jeg spise skinkestek. Den er det mindre fett i. Det blir heller ingen medisterkaker eller masse brun saus, sier han med et smil om munnen.

Må hjem og legge seg

Dagene til mangekjemperen er på mange måter nok så like. Det går i trening, restitusjon og riktig ernæring. Grunnen er VM i Tokyo i september i 2025.

– Det er den samme planen hver dag og den skal vare frem til VM.

Når han gjester NRKs sjakkstudio 28. desember, er han nødt til å dra hjem før sendingen er ferdig. 23-åringen har rutiner han skal følge.

– Da skal jeg hjem og legge meg. Om jeg kommer i seng flere timer senere enn planlagt, vil det også få følger for neste dags trening. Da blir pappa nødt til å sette opp en ny plan for når vi skal trene for eksempel. God søvn er viktig for å kunne prestere, så derfor må jeg hjem og legge meg.

NRKs friidrettsekspert og olympisk mester fra OL i Atlanta i 1996, Vebjørn Rodal skjønner prioriteringene godt.

– En viktig del av restitusjon og hvile, er at man også kvalitetssikrer at man ikke blir syk og skadet. Det handler ikke bare om å optimalisere formen, men også om å holde seg frisk og skadefri. På den måten oppnår man den kontinuiteten man gjerne trenger og vil ha.

– Må være så strukturert

Han ser ikke helt grunnen til å gjøre et nummer ut av Markus Rooth sin ekstreme hverdag.

– I toppidretten skulle det bare mangle. Skal man drive idrett på heltid og ønsker å få mest mulig ut av det, må man være så strukturert som Markus er, sier Rodal.

Om Rodal kunne skrudd tilbake tiden og vært toppidrettsutøver på nytt, ville han gjort mye av det Rooth gjør i dag.

– Hadde jeg vært aktiv i dag, så skulle jeg vært mer profesjonell på både ernæring og restitusjon. Jeg har aldri veid maten min, men det handler vel om å sikre at han har bedre kontroll på hvor mye energi han bruker og inntar.

Livet Markus Rooth lever er ikke for alle. Streng diett. Harde treningsøkter. En hverdag preget av tidspunkt som følges nesten til punkt og prikke.

– Faren med det livet Markus lever, er at man kan gå lei. Det er veldig mange som ikke kunne levd sånn som han gjør, fordi de ikke synes det er verdt det, sier Rodal – og fortsetter:

– Men når man vinner OL og opplever den mestringa Markus har kjent på, så er det selvfølgelig lettere å føle at innsatsen er verdt det, avslutter han.

– Innmari individuelt

Hver tredje uke går Rooth til sin faste ernæringsfysiolog Anu Koivisto-Mørk.

Der går de gjennom kosten og rutinene han har, og justerer ved behov.

– Markus skiller seg ut på at han er så strukturert og har en enorm gjennomføringsevne. Første gang jeg møtte han var han litt usikker på om jeg kunne hjelpe han, sier Mørk til NRK.

Hun forteller at Rooth spilte altfor lite, og at det var for lite karbohydrater og for mye protein da hun begynte å hjelpe ham.

– Han ønsket å bli sterkere, men det skjedde ikke så mye, og det var ikke så overraskende da jeg så på rutinene hans, sier Mørk og fortsetter:

– Vi la opp nye kostrutiner og allerede etter noen uker merket han forskjell. Det kulminerte i gull i U23-EM og nå nylig gull i OL.

Hun kan ikke understreke nok at planen hun har satt opp til Markus, er tilpasset kun hans behov i en spesifikk treningsperiode basert på hans matpreferanser og at den stadig justeres.

– Vi råder ingen til å veie maten. Det er en generell anbefaling. Det er viktig å understreke at kostholdsplanen til Markus kun er til Markus. Det er innmari individuelt det med matinntak, og det krever mye kompetanse og erfaring å spisse en slik plan. Om andre prøver å kopiere planen hans kan det ha store negative konsekvenser og helt andre utfall, forteller hun.