Økt avskoging i Amazonas: – Skogen er ekstremt syk

Verdenssamfunnet har i flere tiår prøvd å stoppe ødeleggelsen av verdens regnskoger. Det har stått høyt på lista til FN, Norge og mange andre land.

Nå viser en ny rapport fra det anerkjente miljøinstituttet World Resources Institute (WRI)/Global Forest Watch at utviklingen går i feil retning.

Avskogingen var i fjor verre enn på minst 20 år. Det skyldes blant annet rekordstore branner.

Det har fått alarmklokkene til å ringe hos forskere, politikere og aktivister. De tar i bruk kraftige ord om det som skjer:

• Det er ganske sjokkerende tall. Det er liksom en knyttneve i fleisen, sier Arild Angelsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
• Hvis Amazonas kollapser, kan vi bare glemme å stanse global oppvarming. Så dramatisk er det, sier seniorrådgiver Anders Krogh i Regnskogfondet.
• De tallene vi ser nå, bør være en vekker for verdens land. Vi kan ikke nå klimamålene uten å bevare regnskogen, sier Andreas Bjelland Eriksen, klima- og miljøminister (Ap).

560 prosent økning av branner i Brasil

Amazonas er verdens største regnskog. Over halvparten ligger i Brasil.

De nye tallene viser at over 40 prosent av all avskoging i verdens regnskoger fjor, skjedde i Brasil.

Totalt mistet landet 2,8 millioner hektar, eller rundt 28.000 kvadratkilometer med skog.

Det er en økning på 145 prosent.

Tidligere har mesteparten av avskogingen vært knyttet til landbruket. Skog ble hogd for å gi plass til kvegdrift og soyaplantasjer.

Nå står brannene for den største avskogingen.

I fjor ble hele 560 prosent mer skog ødelagt på grunn av branner enn året før.

– Det er ekstremt skremmende, for det viser hvor ekstremt syk Amazonas er, sier seniorrådgiver Anders Krogh i Regnskogfondet.

Ekstrem tørke

Branner i tropiske skoger er nesten alltid menneskeskapte. For en naturlig regnskog skal ikke brenne.

– Det skyldes en kraftig forringelse av skogen, sier Krogh.

Før var det mest rester av skog som allerede var hogd, som ble brent.

– Nå er det mye mer reelle skogbranner. Det er ekstremt foruroligende, sier Krogh

Han forteller at skogen i tillegg har blitt tynnet ut av hogst, og for å bygge veier og annen infrastruktur.

Det betyr at skogen stykkes opp, og at sollyset kan trenge gjennom løvverket.

Dermed blir det tørrere og varmere i skogen.

Og Brasil opplevde i fjor et av de tørreste årene på 40 år. Folk i regnskogen var truet av vannmangel og tørke.

Økte temperaturer på grunn av klimaendringene kommer i tillegg til avskogingen. Fjoråret var det varmeste registrerte året noensinne.

I fjor kom også værfenomenet El Niño på toppen av global oppvarming

– Hver av disse årsakene gjør at Amazonas nå brenner som aldri før, sier Krogh.

Latin-Amerika hardt rammet

Flere land i Latin-Amerika kommer dårlig ut i den nye rapporten.

I Bolivia økte avskogingen med 200 prosent i fjor. Landet er dermed for første gang et av verdens land med størst avskoging.

Det skyldes også i hovedsak enorme branner som røykla store deler av landet.

Colombia har de siste årene blitt pekt på som et suksessland i kampen mot avskoging.

Men i fjor økte avskogingen med 50 prosent.

Stikkord er ikke branner, men hogst for kvegdrift og palmeoljeplantasjer.

Rapporten nevner også den ustabile sikkerhetssituasjonen etter sammenbruddet i fredssamtaler med gerilja og væpnede grupper.

Avhoppere fra den tidligere Farc-geriljaen kontrollerer store områder av regnskogen. Det har ført til mer illegal gruvedrift og økt kokainproduksjon.

Lyspunktet i rapporten er Indonesia, hvor det er en nedgang i avskoging.

– Nærmer seg et vippepunkt

Krogh forteller at forskere frykter at Amazonas er i ferd med å nærme seg et vippepunkt.

– Skogen kan være i ferd med å kollapse. Dette er ekstremt dramatisk.

Problemet med såkalte vippepunkt, er at det er vanskelig å vite når det skjer.

– Noen snakker om at vippepunktet allerede er nådd i deler av Amazonas, sier Arild Angelsen, professor i utviklings- og miljøøkonomi ved NMBU.

Brasil er en av verdens største matvareprodusenter. En kraftig forringelse og eventuell kollaps av Amazonas, kan få enorme konsekvenser.

Store landbruksområder i resten av Sør-Amerika er også avhengig av regnet som skogen produserer.

– Hvis Amazonas kollapser, kan vi bare glemme å stanse global oppvarming. Alle andre tiltak vil nesten være fånyttes. Så dramatisk er det, sier Krogh.

– Verden må handle

Men forfatterne bak rapporten, har ikke gitt opp håpet. De har en klar oppfordring til verdens ledere.

– Disse tallene må bli en vekker. Alle regjeringer, næringsliv og internasjonale institusjoner må øke innsatsen for å stoppe avskogingen.

Det sier Elisabeth Goldman, visedirektør i Global Forest Watch, WRI i rapporten.

Norge har siden 2009 brukt 44 milliarder kroner for å prøve å stoppe avskogingen av verdens regnskoger.

Den nye rapporten viser altså at utviklingen går i feil retning.

– Kritikere vil si at det nærmest har vært bortkasta penger, når vi nå ser resultatene hvor avskogingen øker?

– Vi betaler for resultater. Og de stedene vi har betalt for det, har vi sett at politikken har gitt effektive tiltak for å ta vare på skogen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, (Ap).

Likevel innrømmer han at det ikke er nok.

– Det er ingen tvil. Det som har vært gjort fra Norges side, det er i verdenssammenheng ikke nok. Vi trenger å få med oss flere. Og vi trenger enda mer innsats og fokus på dette området framover, sier Eriksen.

Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens podkast: