Økonomisk optimisme i Kommune-Norge: – Kan gi positive effekter

– Opphør av mengdebegrensning i akvakulturtillatelsen kan gi positive effekter for havbruksfondet og overføringer til kommunene.

Det sier ordfører i den lille kystkommunen Ibestad i Troms, Jim Kristiansen (H), til NRK.

Torsdag la fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) frem havbruksmeldingen.

Der legger regjeringen blant annet opp til et nytt forvaltningssystem som skal gjøre det mer lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd.

Det kan komme for de mange kommunene som sliter tungt økonomisk.

– Aktørene i Ibestad virker alle å ha stort fokus på bærekraftsarbeid, og jeg tror lokale aktører er godt rustet for imøtekomme kravene i havbruksmeldingen, sier Kristiansen.

7 av 10 med underskudd

Rundt øykommunen helt sør i Troms ligger fiskermerdene på rekke og rad, bestående av både laks og torsk. Samlet bidro de med nærmere 46 millioner kroner ekstra i kommunekassen gjennom utbetaling fra Havbruksfondet i året som gikk.

Hadde ikke fondet eksistert, ville hele 7 av 10 norske kommuner, deriblant Ibestad, gått med underskudd i 2024.

Det viser en gjennomgang NRK har gjort av om lag 150 kommuner som til nå har lagt frem regnskapet for fjoråret.

Kristiansen er selv ikke i tvil at havbruksutbetalingen er helt avgjørende, skal kommunen klarer å videreføre dagens tilbud til innbyggerne.

Til tross for at den nye havbruksmeldingen kan gi klirrende mynt i en skranten kasse, mener Høyre-ordføreren likevel det er for tidlig å slå fast alle de økonomiske effektene av den.

– Det totale skatte- og avgiftstrykket på havbruksnæringen må ikke bli så stort at aktørene unngår, utsetter eller reduserer nødvendige investeringer i innovasjon, teknologi og anlegg.

– Det vil på sikt kunne gi særdeles negative virkninger på verdiskapningen i havbruksnæringen som er så utrolig viktig nasjonalt, regionalt og lokalt.

6 av 10 norske kommuner gikk i 2024 med underskudd. En kraftig økning på om lag 20 prosentpoeng fra året før.

– Nevner ikke null- og lavutslipp

Daglig leder i Kleiva Fiskefarm i Ibestad, Marius Arvesen, er ikke i tvil om at næringen vil komme til å endre seg.

– Fiskevelferd, bærekraft og lakselus blir førende fremover. Dette er ikke uventet basert på tidligere signaler, og bidrar i positiv retning og er i tråd med hva vi tenker. Det gjenstår dog å se om det tilrettelegges tilstrekkelig for at dette faktisk skal kunne fungerer som tenkt i praksis, sier han.

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert H. Eriksson, er på sin side skuffet over havbruksmeldingen, og har etterlyst flere konkrete tiltak og tydelige kriterier.

– Det er positivt at statsråden er tydelig på behovet for lavere miljøpåvirkning, men samtidig skuffende at hun ikke nevner null- og lavutslipp med ett eneste ord, sier Eriksson.

Selv mener Arvesen det er for mye fokus på å innhente mest mulig kapital fra næringen.

– Auksjon på tillatelser gjør det også svært kostbart, og bidrar dessverre til den størstes rett, på sikt. Når det er sagt så ser det ut til at det også kan ligge noen oppsider for de av aktørene som lykkes med å driften.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) mener det er riktig med et forvaltningssystem som gjør det med lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd.

– Det skal lønne seg å drive bra, sa hun da hun la frem havbruksmeldingen i Bergen torsdag.

Vraker trafikklyssystemet

Med den nye havbruksmeldingen legger regjeringen opp til å vrakte det såkalte trafikklyssystemet.

Landets 13 oppdrettssoner langs kysten har annethvert år fått enten grønt, gult eller rødt lys, basert på omfanget av lakselusproblemet i sonen.

Dette avgjør om oppdretterne i den aktuelle sonen får øke produksjonen, nektet vekst, eller må kutte produksjonen.

Regjeringen legger heller opp til to «straffetiltak» for å skape mer bærekraftig drift:

• Kvotesystem for «lakselusutslipp» fra oppdrettsanlegg
• Avgift for død eller rømt oppdrettsfisk

Ordfører Jim Kristiansen mener trafikklyssystemet har bidratt til kollektive virkninger i de ulike oppdrettssonene.

– Riktignok vil alle aktører kunne rammes av klimapåvirkninger og eksterne miljøhendelser, men i stort vil aktører som i ordinær drift har stort fokus på god dyrevelferd og lav miljøpåvirkning belønnes.

Regjeringen vil samtidig utrede en avgift på tap av fisk.

Det er ikke klart hvor stor avgiften vil bli, men Sivertsen Næss opplyser til NRK at regjeringen vil starte på et lavt nivå, for så å øke avgiften på sikt.