Økonomisk krise for Putin? Her er sju svar.

Renten og prisveksten er skyhøy, rubelen faller stygt. Men Russlands økonomi klarer seg bra mens Putin kriger i Ukraina.

Den russiske økonomien går inn i julen i god stand, til tross for krigen. Bildet er fra Moskva i desember i fjor. Foto: Per Kristian Aale

I oktober satt Russlands sentralbank opp renten til 21 prosent. Banken prøver å tøyle prisveksten i en opphetet økonomi. Både Moskva-børsen og rubelenrubelenEn russisk rubel er verdsatt til 0,0099 amerikanske dollar når denne artikkelen skrives. Man må ut med 100,36 rubler for å kjøpe én dollar. har stupt.

Er det økonomisk krise for Putin?
Her er sju svar. Flere av dem vil kanskje skuffe mange:

– Russlands økonomi er bedre enn mange håpet på. Kollapsen har ikke kommet.

Slik oppsummerer forsker Jakub M. Godzimirski ved NupiNupiNorsk Utenrikspolitisk Institutt situasjonen etter snart tre år med fullskala-invasjon av Ukraina.

Krigens kostnader er fremfor alt døde, sårede, ufattelige lidelser og bunnløs sorg.

Deretter kommer de økonomiske kostnadene, som kan måles i penger. Disse kostnadene ser det ut til at Russland klarer å bære.

1. Handel på nye veier

Det store bildet av en krigsøkonomi er: Folk og fabrikker blir brukt til å føre krig i stedet for å produsere varer og tjenester. Økonomien må omstilles fra forbruksvarer til våpen. Offentlige utgifter stiger kraftig.

Russland må i tillegg leve med omfattende sanksjoner.

– Russerne har hatt mange år til å forberede seg på sanksjonene som kom etter invasjonen i 2022. Nye land og egen produksjon har langt på vei erstattet importen fra Vesten, sier Godzimirski.

Tenketanken Carnegie Russia Eurasia Center skriver at russisk næringsliv snor seg rundt Vestens sanksjoner ved å finne nye leverandører av viktige deler og teknologi. Varer kan også komme inn i Russland via vennlige tredjeland.

Bildet er ikke entydig. I russiske aviser er det flere historier om bedrifter som sliter med å erstatte deler.

Russlands sentralbanksjef Elvira Nabiullina har antydet nye renteøkninger i desember. Mange mener Vladimir Putin selv bør ta styringen. Foto: Alexei Nikolsky / AP

2. Opphetet økonomi

Høy etterspørsel og en økonomi som går for mer enn full kapasitet er som regel oppskriften på høy prisvekst. President Vladimir Putin pøser på med offentlige penger til økt våpenproduksjon og skyhøye lønninger for å lokke russiske menn til fronten.

Høyt utdannede russere flykter til utlandet og forsterker knappheten på arbeidskraft. Lønnsveksten er høyere enn prisveksten. Mange års nedgang i reallønnen er snudd til vekst de siste årene.

Les også: Putin skryter av økonomisk fremgang, men eksperter advarer

En gruppe eksiløkonomer tror Russlands økonomi kan gå som nå i 5–6 år, selv med krigingen i Ukraina. Foto: Sergey Pivovarov / Reuters

3. Høy prisvekst

Offisielt er prisveksten nå 9,5 prosent i året. Ifølge uavhengige analyser gjengitt av den britiske ukeavisen The Economist er den i virkeligheten over 22 prosent.

Den høye renten er et forsøk på å kjøle ned økonomien. Sentralbanken vurderer å øke den ytterligere på desembermøtet.

Både næringslivet og folk flest murrer. Mektige oligarker har ymtet frempå om at Putin bør ta styring med sentralbanken.

4. Svakere rubel

Russlands valutakurs falt i forrige uke til det svakeste nivået på to år, ifølge New York Times. Sanksjonene gjør det krevende for Russland å få tak i vestlige penger og det er ingen i Vesten som trenger rubler. Da blir rubler billige.

I november senket den russiske sentralbanken sin prognose for den økonomiske veksten neste år til 0,5–1,5 prosent. Det er godt under forventede 3 prosent i år.

En oljetanker ved Novorossijsk. Russerne selger fortsatt mye olje til lands som Kina og India. Foto: AP

5. Sliter med salget av gass

Olje og gass er kilden til det meste av Russlands inntekter fra eksport, men er rammet av sanksjoner. Ifølge Godzimirski måtte en tredjedel av gassen og halvparten av oljen finne nye markeder.

Oljen kan fraktes på skip, mens gass i stor grad er avhengig av rør for å komme til kundene.

– Russisk olje har funnet nye markeder i Kina og India. Gassen er mer krevende å få solgt etter at Europa har stengt kranene, sier Godzimirski.

Ifølge The Economist satte Russlands oljeeksport rekord i oktober og prisen var god.

Les også: Rustne og «usynlige» tankskip smugler Putins olje forbi norskekysten

6. Har penger

Før invasjonen i februar 2022 hadde Russland store reserver av utenlandsk valuta. Selv om de løpende eksportinntektene har sunket, er det mye å tære på.

Ifølge Carnegie er Russlands valutareserver, målt i forhold til årlig samlet produksjon, på linje med Canada og Frankrike. Russland har også sitt eget oljefond på rundt 1400 milliarder kroner.

De russiske statsfinansene er ganske gode. Carnegie anslår underskuddet på statsbudsjettet til rundt 5 prosent av samlet produksjon (BNP) i år. Det er på nivå med mange vestlige land.

7. Kan holde lenge

Carnegie konkluderer med at Russland kan holde krigen i gang «relativt lenge» uten at levestandarden for russere flest faller mye.

En gruppe russiske eksiløkonomer har dannet en tenketank med hovedkvarter på Kypros. I en rapport konkluderer de med at Russlands økonomi kan holde det gående som nå i minst 5–6 år.