Økonomisk dommedag? Ikke helt mener professoren

– Vi må komme oss ned på jorda.

Det sier Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole.

Grytten mener at vi ikke trenger å male de svarteste bildene helt ennå.

I likhet med flere andre, er professoren også bekymret for verdensøkonomien slik den er i dag. 

Derimot påpeker han at situasjonen ikke er så ille som den kan se ut. 

IS I MAGEN: Ola Honningdal Grytten mener at det ikke er sikkert at toll-grepene har så sterk inflasjonseffekt som mange tror. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

Minner om 1930-tallet

Flere mener at verdenssituasjonen slik den er i dag, minner om 1930-tallet.

Også Grytten ser likheter med den økonomiske krisen i fortiden.

– På 1930-tallet økte tollbarrierene enormt og USA var et av landene som satte de opp først, og mest. Økningen i tollsatsene ligner veldig på økningen i dag, sier Grytten.

Han forklarer at tolløkningen førte til et kraftig fall i internasjonal handel og en påfølgende resesjon.

Resesjon er en betegnelse som brukes når det i et halvt år er nedgang i bruttonasjonalprodukt (BNP), altså verdien av alt et land lager på et år. 

Men han mener at vi bør huske noen faktorer før vi slår full alarm om en ny resesjon, slik Ray Dalio gjorde i et intervju med NBC-programmet «Meet the Press» søndag.

SLÅR ALARM: Ray Dalio mener at vi er på et avgjørende punkt og nære en resesjon. Han frykter også at noe verre enn en resesjon kan skje dersom det ikke håndteres godt nok. Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

– Vi må huske at verdensøkonomien allerede var i en voldsom resesjon på 1930-tallet, og at verdenshandelen var på vei nedover. Forsøket på å løse problemet ved å sette opp tollbarrierene styrket bare virkningene, sier Grytten.

I tillegg understreker professoren at verden også var preget av deflasjon, som et resultat av dette.

Det vil si at det var et generelt prisfall, noe som gjorde at folk var forsiktige med å bruke penger i forventning om at ting skulle fortsette å bli billigere.

– I dag tror jeg ikke vi er truet av deflasjon i noen særlig grad, og det er en fordel, forklarer Grytten.

Global handelskrig

Helt siden president Donald Trump økte tollsatsene i april har det vært bekymring blant bedrifter, enkeltpersoner og politikere.

Grytten deler også bekymringen, og peker spesielt på en global handelskrig og konsekvensene dette kan medføre.

– En global handelskrig fører mest sannsynlig til økte priser, lavere produktivitetsutvikling, lavere innovasjon, redusert velferd og lavere økonomisk vekst, sier Grytten. 

Han understreker at det er forbrukeren som i bunn og grunn må betale prisen dersom det blir en global handelskrig. 

Men også her må vi ta et pust i bakken ifølge Grytten. 

Det er nemlig ikke sikkert at tolltiltakene har like sterk inflasjonseffekt som mange frykter, spesielt etter reforhandlingene i Det Hvite Hus.

– Om dette ender i en handelskrig avhenger av hvordan EU, USA og Kina fortsetter fremover. Og selv om situasjonen kan minne om 1930-tallet, ser det vanvittig mye lysere ut i dag, konkluderer Grytten.