Økonomi og skolestruktur

1 month ago 31



Vågsbygd er den største bydelen i Kristiansand, men kommunen vurderer likevel skolenedleggelse og sammenslåing av Fiskå og Karuss. Hva skal de egentlig spare på? Noen få administrative stillinger?

Foto: Kristin Ellefsen

Hva med oppfølgingen av elevene, og de negative konsekvensene av store skoler når det gjelder ungdomskriminalitet og andre sosiale problemer? I dag har vi miljøarbeidere som gjør en fantastisk jobb og har gode relasjoner til ungdommene, men selv da vet vi at det er aktiviteter som må forebygges.

Jeg er sterkt bekymret for at kommunen nå tar kortsiktige grep som kan gi store, langsiktige problemer. Jeg klarer ikke å se hvordan de skal «spare» penger på denne sammenslåingen. Det er allerede relativt store skoler fordelt på tre bydeler i Vågsbygd. Slettheia, Vågsbygd og Åsane er alle store nok til å regnes som egne bydeler.

Hvordan ønsker vi at ungdommen skal møte ungdomstiden? Hvordan vil vi at barna våre skal få oppfølging i skolen? Hvordan skal bydelen Vågsbygd utvikles som et trygt sted å vokse opp? Det er allerede utfordringer i dag, og ungdomsopprør starter ofte på skolen. Vågsbygd har også stor økonomisk spredning, noe som i seg selv skaper utfordringer. Vi har en fantastisk fotballklubb i IK Våg som virkelig har satt fokus på inkludering. Men det har ikke skjedd ved bare å ta inn flere spillere – det ligger en enorm innsats bak, med en stor økning av antall trenere og ressurser for å skape trygge rammer.

Man kan ikke forvente at en dobling av antall elever skal resultere i at ungdommene føler seg trygge og sett i hverdagen med det samme antallet voksne som før. Ta lærdom av det IK Våg har gjort – kommunens regnestykke stemmer ikke. Å tro at man kan spare penger på å øke skolenes størrelse uten å tilføre flere ressurser, er å gå baklengs inn i fremtiden.

Vi vet at ungdom i dag sliter mer med utenforskap, manglende mestring og andre utfordringer enn tidligere generasjoner. Vi ser at flere ungdommer faller ut av skolen, arbeidsledigheten blant unge er historisk høy, og antallet som ender opp uføretrygdet øker.

Sammenslåing er neppe riktig medisin for å spare penger. Det vi heller trenger er trygge rammer og økt innsats i skolen – ikke større skoler og færre voksne ressurser.

Konsekvensene av å ignorere dette kan bli store og irreversible. Det er et eksperiment vi overhodet ikke bør utsette ungdommene våre for.

Read Entire Article