– Det er helt hårreisende. Det virker ikke som tatt til seg noe av kritikken, sier sykepleier Vidar Pedersen.
Lønningene til ledelsen i Helse Nord har vært heftig debattert de siste månedene.
Pedersen var en av dem som mente at det store gapet mellom ledelsen og folket «på gulvet» skapte avsky.
Blant annet måtte administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, stille i Debatten sammen med styreleder Renate Larsen for å forsvare både lønna til Lind og den nye kommunikasjonsrådgiveren deres, Kim Hannisdal.
Det gikk ikke helt etter planen.
Som følge av kritikken, valgte den nyansatte kommunikasjonsdirektøren til å justere ned lønna si.
Men onsdag bestemte et enstemmig Helse Nord-styre at administrerende direktør Marit Lind skal få ei lønnsøkning på 4,2 prosent.
Eller drøye 100.000 kroner.
– Det virker som en kompisgjeng som sitter på øverste rad og ser hverandre i øynene, og ikke har noe mening om hva som skjer på gulvet, sier Pedersen.
Han får støtte av leder for Norsk Sykepleierforbund i Nordland, Gjertrud Helene Krokaa.
Vidar Pedersen (33) er sykepleier på Nordlandssykehuset Vesterålen i Stokmarknes – og reagerer på lønnen til Helse Nords kommunikasjonsdirektør.
Foto: Ine-Sofie Bruhaug / NRK– Immune mot kritikk
– Ut fra alle reaksjonene som har kommet rundt lederlønningene, så mener jeg at dette viser at ledelsen er rimelig immune mot kritikk fra både politikere og fagorganisasjoner, sier Krokaa til NRK.
Til og med helseminister Jan Christian Vestre måtte minne om at helseforetakene ikke skal være lønnsledende. Vestre manet også til åpenhet rundt lønna til ledelsen i Helse Nord.
Se hele intervjuet med Helseministeren som maner Helse Nord til åpenhet
– I utgangspunktet mener jeg at dette ikke handler om Marit Lind. Det handler om at man har en toppledelse som tar vare på seg sjøl, samtidig som man kutter brutalt i helsetjenestene, sier Krokaa.
Hun reagerer på at ledelsen i Helse Nord snakker om at de ønsker lederlønninger som er konkurransedyktige.
– Hvis man skal snakke om det, bør man i aller høyeste grad jobbe for å være konkurransedyktige når det gjelder å tiltrekke seg de rette fagfolkene på sykehusene, for å tiltrekke seg de folkene som faktisk skal drive med pasientrettet behandling, sier Krokaa.
– Jeg har aldri hørt om at de har vært nødt til å lyse ut en lederstilling to ganger, mens sykepleiere og andre fagfolk er vanskelig å få tak i.
Gjertrud Helene Krokaa
Fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Nordland.
Stengte dørene
Før lønnsoppgjøret hadde Marit Lind en grunnlønn på 2,45 millioner kroner.
Lønnsøkningen på 4,2 prosent ble vedtatt etter at styret valgte å lukke møtet, begrunnet i hensyn til personvern.
Dersom man bruker grunnlønna til Lind som utgangspunkt, vil hun altså få en lønnsøkning på omtrent 100.000 kroner.
Totalt får toppsjefen i helseforetaket rundt 3,3 millioner kroner i årlige godtgjørelser.
Noe styreleder Renate Larsen er på sin plass.
– Vi mener at lønnen er rett konkurransemessig. Både med tanke på andre sammenlignbare lederposisjoner, i tillegg til at det gjenspeiler ansvaret og arbeidsmengden hun har, samt erfaringen og kompetansen hun har tatt med seg i denne rollen, sier Larsen.
– Helse Nord ligger an til store underskudd i år, så mye som en halv milliard. Hvorfor er det riktig å øke lønnen til toppsjefen?
Styreleder Renate Larsen mener det er helt rett at direktøren lønn justeres opp, til tross for at Helse Nord har massive underskudd.
Foto: André Bendixen / NRK– Toppsjefen skal, i likhet med alle andre ansatte, ha en vurdering av lønnen sin. Når andre har lønnsjustering, er det også riktig å justere lederne. Lederne er en viktig del av å omstille og jobbe i helsetjenesten, sier Larsen og fortsetter:
– Heldigvis ser vi at det går rett vei. De store omstillingene i Helse Nord begynner å virke og resultatene begynner å bli bedre. Men vi har fortsatt et stort arbeid å gjøre.
– Helseministeren har vært tydelig på at det skal vises moderasjon. Hvor viser dere moderasjon her?
– Helse Nord-styret har alltid vært opptatt av å vise moderasjon. I min tid som styreleder har justeringen av direktørens lønn vært i snitt på 3 prosent. Det er lavere enn frontfagene i denne perioden. Over tid har vi vært veldig opptatt av moderasjon, og det er vi fremdeles.
Administrerende direktør Marit Lind (i midten) og styreleder Renate Larsen (til venstre) diskuterer under styremøtet i Karasjok onsdag.
Foto: André Bendixen / NRK– Kunne man ikke justert toppsjefens lønn uten å se på lønnsoppgjørene?
– Vi gjør flere vurderinger når vi justerer direktørens lønn, blant annet lønnsvekst generelt i samfunnet, lønnsvekst til sammenlignbare roller, samt lønnsvekst i arbeidsgruppen som vi rekrutterer flest ledere inn i helsevesenet – altså legene. Dette vil gi effekt med tanke på hvordan vi vurderer administrerende direktørs lønn. Og vi i styret mener det som er gjort nå er helt rett.
Publisert 26.11.2025, kl. 16.34 Oppdatert 26.11.2025, kl. 18.53

















English (US)