Oi! Her går krabben rundt i et hav av plastpellets.

En eremittkreps vandrer av gårde med en måleskje i plast på ryggen. Plastavfall i naturen endrer måten dyrene lever og beveger seg på, viser en ny forskning.

Globalt produseres det årlig rundt 435 millioner tonn plastavfall, hvorav opptil 23 millioner tonn havner i vannøkosystemer, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Plastavfall i naturen er blitt så omfattende at forurensningen ikke bare endrer dyrenes naturlige miljø, men også måten de lever, beveger seg og dør på, ifølge en ny forskningsstudie.

Plasthabitater

En studie gjennomført i år har tatt for seg bilder lastet opp på nettet av naturfotografer. Der ser man at det er blitt vanlig at dyr, alt fra bier, fugler, krabber, fisk og annet marint dyreliv, bruker plast i sine habitater, blant annet som beskyttelse.

Man har observert at eremittkrepsen over hele verden bruker andre gjenstander enn skjell til hjemmet de bærer på ryggen. Plast er det vanligste materialet dyrene tar i bruk, selv om blant andre naturfotografen Shawn Miller har tatt bilder av kreps i glassflaskehalser, vaskemiddellokk og til og med i lyspæresokkel.

Fotografen, som har dokumentert dyreliv i mange år, forteller at han ble helt satt ut første gang han så en krabbe bære rundt på en plasthjelm på en strand i Japan i 2010.

– Jeg kunne ikke slutte å tenke på det, forteller han til nyhetsbyrået AFP.

– Vi ble så overrasket over hvordan dyrene kan tilpasse seg.

På tvers av dyrearter

Tilpasningen gjelder på tvers av dyrearter. Blant annet er fugler blitt observert mens de vever biter av plastposer inn i reir, og til og med bruker fargerike biter av søppel til dekorasjon – for å lokke til seg partnere under paring.

En studie fant bier som bruker deler av plastposer i reirene sine.

Produkter av tre har lenge vært brukt av arter til å forflytte seg fra en kyst til en annen. Men tre brytes relativt raskt ned. Plast derimot er svært holdbart, noe som gir dyr mange flere muligheter til å flytte på seg.

Fenomenet ble sett i uvanlig stor skala etter tsunamien i Japan i 2011. Store mengder menneskeskapt søppel ble fraktet over havet og endte opp langs USAs nordvestlige stillehavskyst. En studie fant da at nærmere 300 levende, marine arter hadde foretatt reisen på disse gjenstandene.

Plast gjør det til og med mulig for skapninger som normalt lever langs kysten, å overleve og reprodusere seg på åpent hav.

Denne utviklingen øker faren for invaderende arter, altså arter som raskt sprer seg utenfor sine naturlige leveområder og fortrenger andre arter eller ødelegger deres habitat.

En studie fra 2023 fant at ulike kystarter lever på 70 prosent av prøvene samlet fra Nordstillehavsstrømmen, en havstrøm som også er et konsentrert område for søppel, ikke minst plast.

– Kystarter kan nå overleve i det åpne hav, skrev forfatterne bak studien. Artene lever og formerer seg på de enorme mengdene av plastavfall i havet.

Bruker plasten

Dyrene vet altså å bruke plasten som middel for å overleve.

Det er dokumentert at både kråkeboller og blekkspruter bruker plastavfall som kamuflasje.

Kråkeboller dekker seg naturlig til med skjell og alger. Det er kamuflasje mot predatorer som fisk, snegler, krabber, sjøstjerner, fugler og mennesker. En studie av kråkeboller fant at de aktivt valgte plastavfall framfor naturlig kamuflasje.

Man har sett at blekkspruter bruker plast for å skjule inngangene til hjemmene sine, eller at de tar bolig inne i plastavfall.

Bare skrapt i overflaten

Forskere tror imidlertid de bare så vidt har skrapt i overflaten når det gjelder å forstå hvordan dyr har tilpasset seg å leve med plast.

Utviklingen er urovekkende. Eksponering for plast og inntak av plast kan være svært skadelig. Dyr kan sette seg fast i tråder og nett av plast. Både fugl og fisk som får i seg plast kan oppleve en falsk metthetsfølelse som igjen kan føre til redusert næringsopptak og sult.

Mikroplastbiter i seg selv kan være helseskadelig å få i seg.