Nytt lovforslag: – En klassiker for verstinggruppa

– Ifølge forskerne utvikles og modnes hjernen saktere hos gutter enn hos jenter. Konsekvenstenkingen er det siste som kommer på plass, så unge gutter er nok ikke best rustet til å ta de beste valgene.

Det sier pressesjef Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk etter nyheten om dødstallene på norske veier.

Målet er nullvisjonen – null drepte og hardt skadede i trafikken. Nå er han sterkt bekymret for en utvikling som går feil vei.

– Kan ikke aksepteres

For bare hør her – torsdag kom vegvesenet med årets tall, som viste at 111 liv gikk tapt i trafikken i 2025. Det er hele 24 flere enn året før.

– Det er utrolig trist at vi har fått en så stor økning etter flere år med nedgang, sier Steen. 

HÅP: Pressesjef Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk har én spesiell lov han håper regjeringen innfører for å få bukt med råkjørerne. Foto: Torbjørn Brovold / TV 2

Sammenlignet med fjoråret var det også en betydelig økning i antall døde mellom 16-24 år. 

Det fikk vegdirektør Ingrid Dahl-Hovland til å komme med én melding om landets unge sjåfører.

– Vi har et «guttaproblem» – unge gutter som kjører altfor fort og har annen særlig risikofull atferd. Og så har de med seg flere i bilen. At de unge guttene tar store sjanser både på egne og andres vegne kan vi ikke akseptere. 

– De mangler kjøreerfaring, kjører eldre biler og mister, oftere enn eldre førere, kontrollen, skriver hun i pressemeldingen fra Statens vegvesen.

VIL HA BEDRING: Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen er fast oppsatt på å få ned ulykkestallene blant de unge. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Vil begrense unge

Steen i Trygg Trafikk mener det er veldig viktig at vegdirektøren trekker frem unge menn på denne måten.

– Alle må gjøre en innsats for å nå ut til gutta og snakke deres språk. De har en annen risikoforståelse, og er mer utsatt for å ta uoverveide valg. Da må vi ha rammer som begrenser muligheten deres.

En av disse begrensningene dreier seg om 16-årsgrensen for lettmotorsykkel-lappen.

Vil heve aldersgrensen

Så sent som 10. desember la Statens havarikommisjon (SHK) frem en rapport som konkluderte med et forslag om å heve aldersgrensen for lett MC.

Dette er en type motorsykkel som er mindre, lettere og tregere enn store motorsykler, med maksimalt sylindervolum på 125 kubikkcentimeter (cc). Mange av dem klarer likevel å kjøre godt over norske fartsgrenser.

LETTE MOTORSYKLER: Fire lett MC fra ulykkene havarikommisjonen har undersøkt. Foto: Statens Havarikommisjon

– Det er urovekkende at ungdom har lov til å kjøre på lette motorsykler som kan gå opp mot 120 km/t, sa avdelingsdirektør for vei- og landforsvarsavdelingen i SHK, Ingvild K. Ytrehus, og fortsatte: 

– Med lite erfaring, høy fart, sårbarhet i sikkerhetsutstyr og motorsykler med tekniske feil og mangler, møter de et risikobilde ute på veien som er krevende og sammensatt.

– Må komme i første rekke

Steen sier Trygg Trafikk støtter forslaget om å heve dagens aldersgrense.

– Det er et paradoks at 16 år gamle gutter har lov til å kjøre lettmotorsykkel. Da er man rimelig utsatt hvis det skjer et uhell, og det er ikke de samme sikkerhetsmarginene som når man sitter inne i en bil.

Fem av 111 dødsulykker skjedde med lett MC i fjor. 19 av dem skjedde med vanlig motorsykkel.

– En heving av aldersgrensen vil selvsagt være kjipt for flinke enkeltindivider, men når man ikke lykkes med dagens tiltak, så må det på et eller annet tidspunkt gå utover den individuelle friheten.

– Storsamfunnet sin trygghet må komme i første rekke, sier Steen.

Håper på versting-lov

Også samferdselsministeren er opptatt av å hindre den negative utviklingen hos de unge førerne.

– Jeg er bekymret for den utviklingen vi ser på veiene våre og i trafikken. Og jeg er spesielt bekymret for utviklingen blant de aller yngste sjåførene våre. 

– Vi må gjøre mer for å hindre at mennesker dør på norske veier, og vi må gjøre mer for å nå de unge trafikantene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

I år legger Statens vegvesen frem tiltaksplanen for trafikksikkerhet for de fire neste årene frem mot 2030. I den er det ambisiøse mål, også overfor de unge.

Steen i Trygg Trafikk har særlig ett lovforslag han håper regjeringen vedtar.

– Dette er en klassiker for verstinggruppa, og det er rett og slett en lovhjemmel som gjør at man kan inndra bilene til lovbryterne. Kanskje det også kan gjøre at foreldrene blir mer aktive med å hjelpe ungdommene til å bli gode og trygge sjåfører.

MÅL: Vegdirektøren og Trygg Trafikk understreker at de fortsetter å jobbe mot nullvisjonen - null drepte og hardt skadde i trafikken. Foto: TV 2

Dødsparadoks

– I senere år har man ofte hørt at bilene blir stadig mer trafikksikre. Er det et paradoks at mange fremdeles dør på norske veier, da?

– Både ja og nei. Selv om bilene blir sikrere, har kroppen vår begrenset tåleevne. Det er heldigvis ikke lenger slik som før at man kunne få motoren i fanget ved en kollisjon, men hvis man krasjer i 110 km/t, så klarer ikke kroppen vår å tåle de kreftene, sier Steen.

Han vil heller ikke spekulere i om spreke elbiler er skyld i dødstallene i trafikken.

– Det vet vi ikke nok om. Det er ingen tvil om at mange av disse bilene akselererer veldig fort og har vanvittig med hestekrefter, men vi vet ikke om dette har hatt betydning for ulykkene. Tradisjonelt skjer mange av dem med gamle biler.