Nye tall for Oslo: Innvandrere fra tre land har i snitt mer enn én siktelse per. person

Men hva kan man egentlig lese ut av tallene?

Frp har bestilt en oversikt fra SSB som viser siktelser etter landbakgrunn. Partileder Sylvi Listhaug reagerer kraftig på tallene. Foto: Jonas Been Henriksen, NTB

Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Fremskrittspartiet laget en kriminalitetsoversikt for perioden 2020–2023 som viser siktelser etter landbakgrunn.

Frp-leder Sylvi Listhaug sier følgende:

– Tallene er dramatiske. Dette viser hvor viktig det er å ha åpenhet rundt hvem som står bak ungdomskriminaliteten.

Politiet ønsker mer forskning

– Både forskning og statistikk med flere bakgrunnsvariabler er viktig for at politiet skal jobbe kunnskapsbasert. Vi ønsker også mer forskning basert på statistikken, sier Beate Brinch Sand fra Oslo-politiet.

I tallene er landbakgrunn den eneste faktoren de har sett på. De ser for eksempel ikke på levekårsutfordringer og andre faktorer.

Så hva kan man egentlig lese ut av dem?

1. Enkelte grupper er svært overrepresentert

I fireårsperioden ble 527.000 siktelser for lovbrudd avgjort i det norske rettsvesenet.

20 prosent av siktelsene gjaldt innvandrereinnvandrereInnvandrere er formelt bosatte personer som er født i utlandet med begge foreldre og alle fire besteforeldre født i utlandet. . 5 prosent gjaldt norskfødte med to innvandrerforeldre. Drøyt 7 prosent av siktelsene gjaldt ikke-bosatteikke-bosatteIkke-bosatte er de som ikke er inkludert i tallet for innbyggere i Norge. Dette inkluderer som hovedregel personer med kortere opphold enn 6 måneder, samt asylsøkere og andre som venter på søknad om opphold og personer som oppholder seg ulovlig i landet., mens 68 prosent av siktelsene var tatt ut mot de øvrige bosatteøvrige bosatteOmfatter alle personer i Norge unntatt innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre. .

Enkelte grupper er svært overrepresentert, og det er stor variasjon i antallet siktelser pr. landgruppe.

I befolkningen fordeler siktelser pr. 1000 innbyggere seg slik:

• 90,1 siktelser i befolkningen som helhet
• 81,1 siktelser i gruppen «øvrige bosatte»
• 128,8 siktelser i gruppen «innvandrere»
• 126,8 siktelser i gruppen «norskfødte med innvandrerforeldre»

I befolkningsgruppen «innvandrere» er det personer med disse landbakgrunnene som har flest siktelser pr. 1000 innbyggere:

Det samme gjelder i gruppen «norskfødte med innvandrerforeldre»:

Det er også verdt å presisere at tallene ikke angir antall personer i de ulike gruppene som er blitt siktet, men antall straffbare forhold knyttet til personer i de ulike gruppene.

2. Det er flest siktelser blant unge menn i Oslo

SSB har også sett på tallene for menn mellom 15 og 24 år. I denne aldersgruppen er det generelt flere siktelser pr. 1000 innbyggere enn i befolkningen som helhet.

Men enkelte landbakgrunner skiller seg ut. I Oslo er det for eksempel mer enn 2000 siktelser pr. 1000 innbyggere blant unge mannlige innvandrere med Somalia som landbakgrunn.

Det gir et snitt på flere enn to siktelser pr. person.

Totalt for Oslo er det tre landbakgrunner det knyttes så mange siktelser til at det gir et snitt på mer enn én siktelse pr. person i gruppen:

Blant norskfødte med to innvandrerforeldre i Oslo er det fire landbakgrunner som gir et snitt på mer enn én siktelse pr. person i gruppen:

3. Få personer står bak mange av siktelsene

SSB har også regnet ut et 3-års gjennomsnitt for antall siktede. I befolkningen som helhet fordeler de siktede seg slik etter antall lovbrudd:

• 69 prosent (i snitt 43.049 personer) har begått ett lovbrudd
• 21,2 prosent (i snitt 13.241 personer) har begått to eller tre lovbrudd
• 4,6 prosent (i snitt 2876 personer) har begått fire eller fem lovbrudd
• 5,2 prosent (i snitt 3257 personer) har begått seks eller flere lovbrudd

Også her skiller unge menn mellom 15 og 24 år i gruppene «innvandrere» og «norskfødte med innvandrerforeldre» seg ut.

Hvert år siden 2020 har i snitt 271 unge somaliske menn i befolkningsgruppen «innvandrere» vært siktet. Mellom 2020 og 2023 er det registeret 3290 siktelser mot denne gruppen.

De som siktes i denne gruppen, siktes oftere for flere lovbrudd:

Det samme bildet tegner seg i gruppen «norskfødte med innvandrerforeldre». I denne gruppen har det siden 2020 i snitt vært siktet 171 personer. De siste fire årene er det registrert 2098 siktelser mot denne gruppen:

4. Oslo skiller seg fra resten av landet

Av de 527.000 siktelsene de siste fire årene knyttes snaut 120.000 til unge menn.

80.000 av disse siktelsene knyttes til øvrige bosatte, altså mot unge menn som ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.

De øvrige bosatte står samlet sett for klart flest siktelser i samtlige lovbrudd-kategorier når man ser på hele landet samlet.

Men ikke i Oslo.

Her knyttes flest siktelser til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, samlet sett.

Gruppene er også registrert med flest siktelser som går på vold og mishandling, rusmiddellovbrudd, ordens- og integritetskrenkelse og trafikkovertredelser.

De øvrige bosatte står for flere seksuallovbrudd, mer eiendomsskade og eiendomstyveri, også i Oslo.

Fokus på unge

Politiet har spesielt fokus på unge mellom 15 og 24 år som begår gjentatt kriminalitet, forklarer Beate Brinch Sand.

Hun er leder av felles enhet for påtale i Oslo politidistrikt.

Sand nevner også politiets innsats i prioriterte områder, kalt IPO, som Aftenposten har skrevet om tidligere.

Hun tror nye verktøy for hurtigere pådømmelse vil bidra til at færre begår mange lovbrudd før de blir straffet.