11 hours ago
5
Meninger
Debattinnlegg
VGs kommentator forveksler faglige råd med moralsk pekefinger.
Jan Christian Vestre
Helse- og omsorgsminister (Ap)
Lene Vågslid
Barne- og familieminister (Ap)
Foto: Jan Haas / NTBDe nye nasjonale skjermrådene er noe mange småbarnsforeldre lenge har ønsket seg, ikke et forsøk på å gi noen dårlig samvittighet, slik Astrid Meland hevder i sin kommentar.
Rådene bygger på kunnskapsbasert praksis som kombinerer kunnskap fra forskning, kliniske erfaringer og brukerkunnskap fra barn, unge og foresatte.
Det er forskning som viser at skjerm under måltider, under amming og flaskemating forstyrrer viktig samspill mellom barn og voksne.
aAbsolutt!bAldri i verden, måltidet er en sosial greie!cKanskje om man spiser alene. dUsikker.
Det er forskning som viser at mange barn ser innhold på nett som de opplever som skremmende eller ubehagelig.
Og det er undersøkelser som viser at to tredjedeler av barn opplever at foreldre bruker skjerm når de egentlig skal gjøre noe sammen, og over halvparten har følt seg oversett fordi foreldrene har vært opptatt av mobilen.
Dette er nytt:
- Voksne bør begrense barn i alderen 6–12 år sin tilgang til enheter med internett, og de bør ikke ha tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll
- Hvis barnet må ha mobiltelefon, bør voksne vurdere hvilke funksjoner som er nødvendige
- Det anbefales at barn og ungdom unngår å bruke penger på kjøp i dataspill, da dette øker risikoen for spillavhengighet
- Voksne bør unngå at det brukes skjerm under amming og flaskemating, i tillegg til måltider generelt.
Vi har forståelse for at det kan være vanskelig å følge skjermrådene til punkt og prikke. Det er heller ikke poenget.
Helsedirektoratet understreker at dette er faglige råd som må tilpasses individuelle forhold og kontekst i hver familie.
Samtidig kan ikke helsemyndighetene late som at det å lese tegneserier mens man spiser er det samme som å ha ubegrenset tilgang til internett når man er barn.
Vi kan ikke være naive.
Foto: Fred Greaves / Reuters / NTBArbeiderparti-regjeringen vil sikre åpenhet om algoritmer på digitale plattformer, og prioriterer arbeidet med å regulere tekgigantene gjennom ny lov om digitale tjenester.
Vi har innført strengere sanksjoner for brudd på god markedsføringsskikk overfor barn, og vi samarbeider med andre land og EU om å utvikle regelverket ytterligere for å styrke barns forbrukervern.
Dette kommer i tillegg til vårt arbeid med å innføre en absolutt aldersgrense i sosiale medier.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og barne- og familieminister Lene Vågslid. Foto: Javad Parsa / NTBSkjermrådene vi har lagt frem har vært gjennom flere høringsrunder der innspillene har vært mange.
Både gjennom disse høringsinnspillene og i møter med regjeringen har budskapet fra småbarnsforeldre vært klart: de vil ha tydelige anbefalinger fra myndighetene når det kommer til skjerm.
De deler vår bekymring om konsekvensene skjermbruk har på barna våre.
Skjermrådene oppdateres også som følge av ny kunnskap og innsikt.
aJa, definitivt. Altfor mange foreldre er blitt avhengig av smarttelefonen sin.bNei. Disse skjermrådene handler mest om barn og unges skjermbruk.cSynes det er vanskelig å ta stilling.
Siden skjermrådene først ble lansert i juni har det kommet nye studier om bruken av smarttelefon.
På bakgrunn av denne kunnskapen, har rådene blitt oppdatert. Foreldre anbefales å begrense barns tilgang til digitale enheter med insternett.
Les også: Nye skjermråd: Barn under 13 år bør unngå internett uten tilsyn
Bekymringen rundt smarttelefon er ikke ny, men det er først når forskningen er på plass at den kan imøtekommes i form av råd fra helsemyndighetene.
Rådene er utarbeidet på faglig grunnlag.
Det ligger ikke en politisk pekefinger eller moralisme til grunn, men heller en føre-var holdning og et ønske om å sette barn og unges trygghet i den digitale hverdagen først.
Derfor er skjermråd, som et verktøy til foreldrene, ett av mange tiltak regjeringen gjør for å sikre barna en bedre skjermbalanse.
English (US)