Nye regler for boliglån: Nå får Anine Guldhaug (26) mye mer for sparepengene

Fra januar blir det enklere å kjøpe bolig. Storbank sier de allerede har merket økt pågang etter finansieringsbevis.

Anine Guldhaug bor i leid leilighet på Majorstuen. Hun sparer til egen bolig, en drøm som nå er nærmere. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

– Jeg kjenner at jeg blir ekstra giret.

Anine Guldhaug har spart i over fire år. Hun har satt av de pengene hun kan, og bodd billig for å spare til egen bolig. Allerede har hun noen hundretusener i mulig egenkapital.

– En periode leide jeg et rom på Sofienberg som var 115 centimeter bredt. Jeg fikk ikke plass til 120-sengen, men det kostet bare 2500 kroner i måneden, sier studenten.

Onsdag slapp finansminister Trygve Slagsvold Vedum nyheten som gjør at boligdrømmen rykker nærmere for henne.

Kravet om at låntagere må stille med 15 prosent egenkapital når de tar opp boliglån, senkes til 10 prosent fra nyttår av.

De oppsparte midlene til Guldhaug og andre førstegangskjøperes rekker plutselig lenger.

Hennes mål har vært å sette av 750.000 kroner.

Ifølge Aftenpostens beregninger ville 750.000 kroner i egenkapital gitt dekning for et lån på fem millioner kroner under den gamle utlånsforskriftens krav, om vi forutsetter en årlig inntekt på rundt en million for husholdningen.

Fra januar vil et slikt lån «bare» kreve en oppspart sum på 500.000 kroner.

For Guldhaug er den summen innen rekkevidde.

– Nå føler jeg at boligdrømmen kom et steg nærmere, sier hun.

Hun er født og oppvokst på Grünerløkka og vil helst kjøpe innenfor Ring 2 i Oslo. Endringene i utlånsforskriften sparer henne for flere år med sparing.

I dag leier Anine Guldhaug leilighet. Denne uken kom drømmen om egeneid bolig litt nærmere. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Tveegget sverd

Allerede samme dag som nyheten kom, var det en tydelig økning i antall forespørsler om finansieringsbevis, ifølge Nordeas kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen.

– Både når vi måler volumet mot samme dag tidligere år og når vi sammenligner med dagen før. Men det er for tidlig til å gi konkrete tall på hvilken effekt lovendringen vil ha, sier han.

Hos Nordea har det vært en tydelig økning i antall finansieringsbevis i høst generelt sett.

Ifølge Steffensen er det blitt utstedt mellom 20 og 25 prosent flere i år, enn i 2023.

– Det harmonerer godt med bevegelsene i boligmarkedet. Det har vært stor omsetning i år, sier han.

Informasjonssjef Bjørnar Mickelson i Sparebank 1 Østlandet og konserndirektør for personmarkedet i DNB sier at også de har fått henvendelser om finansieringsbevis etter endringen ble offentliggjort.

– Det har ikke vært en stor økning i dag, men vi regner med at det tar seg opp når vi nærmer oss nyttår, sa Mickelson onsdag.

Skepsis

Det er ikke alle som er optimistiske til lovendringen. Selv om Norges Bank har anbefalt å lempe på kapitalkravet, har Finanstilsynet advart mot å endre regelverket.

Makroøkonom Karine Alsvik i Handelsbanken tror tiltaket vil slå feil ut og at vinningen vil gå opp i spinningen. Fordi lånekravene senkes likt for alle, vil dette bidra til generell prisvekst i boligmarkedet.

– Dette vil primært øke etterspørselen og dermed prisene. Vi ser på dette som en ren etterspørselsimpuls. Det gir økte lånemuligheter for alle, og da er vi like langt i budrunden, sier hun til E24.