Endringen trer i kraft 15. desember og vekker sterke reaksjoner.
I den nye policyen, som Washington Post har fått innsyn i, fjernes begrepet «hat-hendelser» eller hat-symboler på norsk, helt fra kystvaktens regelverk.
Symboler som tidligere var listet opp som uttrykk for hat – blant annet hakekors, løkker og sørstatsflagget – skal heretter behandles som saker om trakassering.
– Vi fortjener ikke tilliten til nasjonen hvis vi ikke er helt tydelige på hvor splittende hakekorset er, sier en tjenesteperson i kystvakten til den amerikanske avisen.
Vedkommende ønsker å være anonym av frykt for represalier.
«Potensielt splittende» – ikke direkte forbudt
Hakekorset, som i dag forbindes med nazismen, fascisme og hvit overherredømme, har en tung historisk betydning i USA, særlig fordi over 400.000 amerikanske soldater døde i kampen mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.
I den nye policyen omtales slike tegn likevel kun som «potensielt splittende». Det betyr at:
- Hvis noen melder fra om at et slikt symbol er brukt eller vist fram, skal overordnede undersøke saken.
- Etter bistand fra juridisk avdeling kan de pålegge at symbolet fjernes.
- Det finnes ikke lenger en klar instruks om at symbolene faktisk må tas ned.
Sørstatsflagget er fortsatt forbudt å bruke aktivt, men kan være synlig som et mindre element i historiske framstillinger eller kunst, ifølge dokumentene.
Strammere frist for å varsle
Samtidig innfører kystvakten en frist på 45 dager for å formelt rapportere tilfeller der noen viser fram hakekors eller løkker. Tidligere fantes ingen slik tidsfrist, og ansatte ble oppfordret til å melde fra «umiddelbart» til nærmeste overordnede hvis de oppdaget noe som kunne være et hat-tilfelle.
For personell som er på tokt i ukevis eller måneder av gangen, kan dette være særlig problematisk, mener den anonyme kystvaktkilden.
– Hvis du er til sjøs, og sidemannen har et hakekors ved senga si, og du selv er svart eller jødisk – og dere skal være om bord sammen i 60 dager til – vil du da føle deg trygg på å varsle? spør vedkommende.
Tilpasser seg Trumps linje
Kystvakten sorteres ikke under det amerikanske forsvarsdepartementet, men under Department of Homeland Security (DHS), med innenriksminister Kristi Noem som øverste politiske sjef.
Tjenesten har likevel de siste månedene omarbeidet regelverket sitt i tråd med Trump-administrasjonens linje i spørsmål om trakassering og mobbing i forsvaret.
I september beordret forsvarsminister Pete Hegseth en gjennomgang av regelverket mot trakassering og ekstremisme i hele det amerikanske forsvaret.
Han mener tidligere administrasjoner har hatt altfor «vide» definisjoner, og hevder at fokuset på blant annet rasisme og mangfold har svekket kampkraft og rekruttering.
Tidlig i Trumps andre presidentperiode ble daværende sjef for kystvakten, admiral Linda Fagan – den første kvinnen som har ledet en gren av de amerikanske væpnede styrker – avsatt.
Begrunnelsen var blant annet hennes satsing på mangfolds arbeid og håndtering av seksuelle overgrep.
Hennes midlertidige etterfølger, admiral Kevin Lunday, satte raskt den gamle mobbe- og trakasseringspolicyen på pause. I denne teksten var hakekors, løkker og sørstatsflagget tydelig nevnt som symboler som kunne utgjøre hat-hendelser.
Lunday er nå nominert av Trump til å bli permanent kommandant for kystvakten og ble hørt i Senatet denne uken.
Kritikk fra senatorer
Endringene har vakt uro hos flere politikere. Senator Jacky Rosen, demokrat fra Nevada og medlem av Senatets handelskomité, ber Trump-administrasjonen snu før de nye reglene trer i kraft.
– I en tid der antisemittismen øker i USA og globalt, sender det feil signal å svekke regler som er ment å bekjempe hatkriminalitet. Det kan også sette sikkerheten til mennene og kvinnene i kystvakten i fare, sier hun i en uttalelse til Washington Post.
Rosen peker på at formuleringen om «potensielt splittende» symboler i praksis kan åpne for at «groteske hat-symboler som hakekors og løkker» får henge oppe, så lenge en lokal sjef velger å la det passere.
Til sammenlikning er bruk av nazisymboler som hakekors forbudt i Tyskland, med mindre det skjer i tydelig pedagogisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller journalistisk sammenheng. Brudd kan straffes med bøter eller fengsel i opptil tre år.
Fjerner begrepet «hat-symboler»
I den oppdaterte teksten skriver kystvakten at saker som tidligere ble håndtert som «potensielle hat-hendelser», nå skal behandles som meldinger om trakassering. Ordlyden «hat-hendelser», eller hat-symboler på norsk, er helt fjernet fra regelverket.
Kystvakten har de siste årene hatt egne bestemmelser som eksplisitt tok for seg symbolbruk etter en alvorlig sak i 2019, da offiseren Christopher Hasson ble tiltalt for å planlegge omfattende voldelige angrep mot demokratiske politikere. Blant dem daværende speaker Nancy Pelosi.
I rettssaken kom det fram at Hasson omfavnet hvit nasjonalisme.
Også de andre forsvarsgrenene – hæren, marinen, luftforsvaret og marinekorpset – er nå i gang med å granske egne bestemmelser om trakassering og ekstremisme etter Hegseths ordre.
I flere av dem er det ikke spesifikt nevnt hakekors, men det er generelle forbud mot å vise fram symboler som støtter ekstreme grupper, både på og utenfor militære installasjoner.
I dagens regler for blant annet luftforsvaret og hæren heter det at det er forbudt å «med vitende og vilje vise fram effekter, ord eller symboler som støtter ekstremistisk virksomhet eller grupper som driver med dette, for eksempel flagg, klær, tatoveringer og klistremerker».
Historiske episoder med løkker
Kystvakten har tidligere fått nasjonal oppmerksomhet i USA etter hendelser knyttet til nettopp løkker. I 2007 fant en svart kadett en løkke i utstyret sitt om bord på et kystvaktskip.
En måned senere meldte en instruktør, som holdt foredrag om rasisme i kjølvannet av den første saken, at noen hadde lagt igjen en løkke på kontoret hennes.
Både DHS og kystvakten har så langt ikke kommentert detaljene i den nye policyen offentlig. Pentagon har henvist alle spørsmål videre til DHS.











English (US)