Nye funn avslører: Dobbelt så høy dødelighet blant unge travhester som andre hester

Travhester når dødstoppen allerede i 3- til 7-årsalderen. De dør også langt oftere i ung alder enn andre hester, ifølge nye tall.

Stiftelsen Norsk Hestesenter anslår at det er over 100.000 levende hester i Norge. Av disse er rundt 60 prosent ridehester, mens 40 prosent er travhester. Foto: Øyvind Tveter

Mattilsynet har hentet ut nye tall for Aftenposten. De viser at travhestene blir registrert døde tidlig i karrieren. Informasjonen er hentet fra Nasjonalt hesteregister, der alle norske hester skal være registrert.

Mattilsynets tall viser også enorme forskjeller i dødeligheten blant unge travhester sammenlignet med andre hesteraser. I 3- til 7-årsalderen dør over dobbelt så mange travhester som andre hesteraser.

Hestene er født etter 1994

Mattilsynet har undersøkt hester som både er født og registrert døde de siste 30 årene. Siden hester sjelden blir eldre enn 30 år, unngår de en del feilregistreringer.

Tallene er delt i kategoriene travhester og andre hesteraser. Travhestene er hesterasene kald- og varmblodstravere. Totalt dreier det seg om nesten 14.000 hester.

Mattilsynets tall baserer seg på hester født etter 1994. Aftenposten har konsentrert seg om alderen for travhester registrert døde siden år 2000, uavhengig av når de er født. Derfor skiller tallene seg noe mellom de to analysene.

Hovedbildet er imidlertid likt.

Aftenpostens analyse i saken om «Hestedøden» viser:

• Den vanligste alderen en travhest dør, er 5 år.
• Dødeligheten blant hester i 3–7-årsalderen som ikke kommer til start, er over 50 prosent høyere enn blant løpshester.

Unngår feilregistreringer

– Tallene kan tyde på at travere lever kortere enn andre hester, skriver Anne Marie Jahr, seksjonssjef i Mattilsynet, i en e-post.

– Hva tror dere grunnen kan være?

– Det er ingen meldeplikt til Mattilsynet om hvorfor et dyr dør. Derfor er det vanskelig å si noe om hvorfor travhester lever kortere enn andre hester, mener Jahr.

Seksjonssjefen anslår at 20 prosent av hestene i Nasjonalt Hesteregister står uten dødsdato. Disse er ikke med i beregningene Mattilsynet har gjort for Aftenposten.

DNT: – Datagrunnlag med dårlig datakvalitet

Det Norske Travselskap (DNT) anerkjenner ikke analysen til Aftenposten i «Hestedøden» og heller ikke tallene fra Mattilsynet og Nasjonalt Hesteregister. I en e-post skriver kommunikasjons- og utviklingssjef i DNT, Marius Lundstein, at Nasjonalt Hesteregister ikke kan brukes i en statistisk sammenligning.

De skriver at ut ifra hva DNT kan se, er det nærmere 10.000 «andre hesteraser» i Norge som er over 30 år og som fortsatt lever. Det kan vi ikke se at er realistisk.

De mener også at Nasjonalt Hesteregister inneholder 22 hester som visstnok skal være født i 1700 og fortsatt være i live.

– DNT kan med denne bakgrunn ikke kommentere på en sammenligning som baserer seg på et datagrunnlag med så dårlig datakvalitet.

Blir avlivet av andre årsaker

Aftenposten har vært i kontakt med Gjensidige Forsikring og Agria Dyreforsikring, som er størst på forsikring av hester. Heller ingen av disse har statistikk over hvor gamle travhestene blir.

–Det er svært få travhester som dør av årsaker som gir rett til erstatning. De blir stort sett avlivet av andre årsaker, skriver kommunikasjonssjef i Gjensidige, Christian Haraldsen.