4 weeks ago
43
Lenge var det en «guttediagnose». Nå har noe skjedd, viser ny forskning.
Publisert 28.05.2025 07:10
Saken oppsummert
- Det har vært en betydelig økning i ADHD-diagnoser i Norge, spesielt blant tenåringsjenter og unge kvinner, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.
- ADHD, tidligere sett som en «guttediagnose», diagnostiseres nå oftere hos jenter enn gutter.
- Økt kunnskap og åpenhet om ADHD har ført til flere diagnoser, men trolig også til at diagnosen kan virke mer attraktiv.
- Det er viktig å identifisere ADHD tidlig og gi riktig støtte for å forhindre at vanskene eskalerer.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Det har lenge vært kjent at det har vært en kraftig økning i antall ADHD-diagnoser i Norge, og spesielt under pandemiårene.
Den trenden ser bare ut til å fortsette, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI).
– Den sterke økningen har vedvart i 2023 og 2024, spesielt blant tenåringsjenter og unge voksne kvinner, sier Heidi Aase ved FHI.
Hun har forsket på ADHD siden midten av 90-tallet, og forteller at det nylig skjedde et stort skifte.
En guttediagnose
Da Aase begynte å forske på ADHD, så var det en voldsom overvekt av gutter som fikk diagnosen.
– Da jeg skulle rekruttere begge kjønn til en studie, måtte jeg gi opp å rekruttere jenter, for vi fikk bare med noen ytterst få, sier Aase.
Fra å ha blitt sett på som en «guttediagnose», får faktisk flere tenåringsjenter enn gutter diagnosen i dag.
– Jeg ble veldig overrasket over at diagnosen har økt så mye blant jenter og kvinner, og at de nå i antall har passert gutter.
I tillegg er økningen i medisinbruk særlig markant for tenåringsjenter og unge voksne kvinner, ifølge rapporten.
Hva er det med jentene?
Mens gutter ofte er urolige og hyperaktive, får jenter som regel mindre synlige symptomer, som oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker.
– Mange jenter kompenserer for vanskene sine, og mange kan få andre diagnoser, som angst, depresjon eller andre emosjonelle vansker, før en eventuell ADHD-diagnose stilles.
Dette fører til at diagnosen gjerne stilles senere hos jenter og unge kvinner.
Dette er hovedfunnene
Onsdag publiserte Folkehelseinstituttet en ny temarapport: Barn og unges psykiske helse.
Kapitelet som omhandler ADHD tar for seg trender i perioden fra 2020 til 2024.
Dette er hovedfunnene:
- Fra starten av pandemien i 2020 har det vært en kraftig økning i ADHD-diagnoser, særlig hos tenåringsjenter (13-17 år) og unge voksne kvinner (18-30 år). Andelen som får nye diagnoser i disse gruppene, er tre ganger så høye i 2022 som i 2010.
- Økningen i ADHD-diagnoser blant barn og unge fortsetter i 2023 og 2024. Det er fortsatt særlig blant jenter i slutten av tenårene og blant unge kvinner at forekomsten av nye diagnoser øker.
- Det har også vært økning i diagnoser hos gutter. Blant gutter i alderen 6-12 år har diagnoser for ADHD nesten doblet seg i løpet fra 2010 til 2022.
- Bruken av ADHD-legemidler har økt, særlig etter 2020. Økningen i medisinbruk er særlig tydelig for tenåringsjenter og unge voksne kvinner.
- ADHD-diagnoser er vanligere hos barn av foreldre med lav inntekt.
- Insidensen av ADHD-diagnoser er betydelig lavere blant barn av to utenlandsfødte foreldre enn barn av norskfødte foreldre, og lavest blant barn av foreldre med bakgrunn fra Asia og Afrika.
Kilde: Folkehelseinstituttet
I senere år har økt kunnskap om diagnosen ført til at langt flere jenter får diagnosen.
– Det betyr at flere som trenger hjelp, også fanges opp, sier Aase.
Ifølge forskeren kan vansker med oppmerksomhet og læring være blant de mest alvorlige symptomene.
– Det kan føre til en opplevelse av å være mislykket og ikke bra nok. Vanskene kan gå ut over skoleresultater og selvfølelsen. Derfor kan konsekvensene også bli større for jenter og kvinner.
Kan virke attraktiv
Aase har også en hypotese om at mer åpenhet om diagnosen kan påvirke utviklingen.
Ukvalifiserte tips og råd om symptomer og kjennetegn på ADHD deles i stor skala på sosiale medier, mener hun.
Dette kan føre til at mange, også de som egentlig ikke har tilstanden, tenker at diagnosen er relevant for dem.
– Det er flere influensere som står frem med ADHD i sosiale medier og sier at de endelig forstår seg selv. Det kan være med på å gjøre diagnosen mer «attraktiv» for andre unge, som føler at de ikke presterer optimalt.
Aase er også bekymret for at det kan få en uheldig konsekvens.
– For personer med ADHD så finnes det medisiner som kan hjelpe dem til å mestre bedre. At diagnosen fremstår mer attraktiv, kan friste andre til å prøve det samme.
Store endringer
Aase viser også til at det har skjedd samfunnsendringer som har påvirket barn og unges liv på grunnleggende måter.
– I samfunnet vårt i dag er det et stort press om å prestere. Samtidig bombarderes vi av inntrykk, og vi opplever å bli sett og vurdert hele tiden. Dette starter allerede i tidlig skolealder.
Samlet kan disse endringene ha bidratt til at det er vanskeligere å leve med ADHD-relaterte symptomer i dag enn tidligere.
– Konsekvensen kan bli at unge tenker at det er noe galt med dem dersom de ikke mestrer alt, har problemer med et fag på skolen eller dummer seg ut av og til.
I lys av utviklingen ønsker Aase seg en større diskusjon om forskjellen på hva som er normalt og hva som er optimalt.
– Hvis man som ung ikke får til alt, så er det helt normalt. Det må vi snakke mer om.
Til slutt retter hun en henstilling til alle som forsøker å bagatellisere diagnosen.
– Vi skal ikke snakke ned ADHD, og vi må forstå at ulike personer kan ha svært ulik symptombelastning. Det er selvfølgelig viktig at det er de rette menneskene som har diagnosen, men vi må ta dette på alvor.
English (US)