1969. Året Neil Armstrong og Buzz Aldrin tok menneskets første steg på månen fikk Norge sin første romlov.
Siden har loven stått seg. Men nå kommer det en ny.
Torsdag behandles forslaget til den nye romloven i Stortinget.
– Det er åpenbart at det har vært en rivende utvikling i romsektoren siden da. Med den nye romloven legger vi til rette for at den norske romnæringen kan vokse videre, samtidig som vi ivaretar nasjonale interesser og internasjonale forpliktelser, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NRK.
Samtidig som loven fra 60-tallet skal erstattes varsler hun en ny satsing på romfart i Norge i en ny stortingsmelding.
Den forrige stortingsmeldingen på romfart kom tilbake i 2019.
– Det er helt nødvendig og viktig at vi oppdaterer rompolitikken vår. Det har skjedd dramatisk mye på syv år, både militært, sivilt og kommersielt. Rom er blitt mer aktuelt enn noen ganger før.
Næringsminister Cecilie Myrseth på Spaceport Norway 2025 på Mesh i Oslo torsdag morgen. 190 deltakere fra romsektoren var tilstede da næringsministeren slapp nyheten om at regjeringen kommer med ny stortingsmelding om romvirksomhet.
Foto: Sofie Dege Dimmen / RegjeringenRegjeringen og Myrseth har flere ambisiøse målsettinger for rompolitikken:
- Norge skal bli en ledende romnasjon.
- Norge skal være best på hva som skjer i Arktis.
- Andøya skal være et av de mest attraktive stedene i verden for å skyte opp satellitter.
- Norge skal være i front innen sivilmilitær romvirksomhet.
– Norge har noen fortrinn som ingen andre har. Vi har hele verdikjeder. Vi har romaksen vår i nord, med Andøya, Narvik, Tromsø og Svalbard som er ledende på kompetanse om Arktis, sier Myrseth og legger til:
– Vi har også muligheten til å skyte opp raketter fra Norge på Andøya, og vi har stor kompetanse på jordobservasjon og nedlasting av satellittdata.
Satsingen markeres også med at 2026 skal være et «romår» i Norge.
– Vi har en jobb å gjøre med å forstå hvor mye vi påvirkes av det som skjer i verdensrommet. Dette er storpolitikk. Samtidig skaper det en ny industri i Norge som er kjempespennende. Her har vi muligheten til å ta på oss en enda større ledertrøye på noe vi allerede er gode på.
Ny Andøya-oppskyting i desember
Andøya blir en viktig del av Norges satsing på romfart.
I mars i år skjedde det en historisk rakettoppskyting fra Andøya. Det tyske romfartsselskapet Isar Aerospace skjøt opp sin første bærerakett.
Raketten «Spectrum» var imidlertid et knapt halvminutt i lufta og havnet i fjæra. Isar Aerospace mente likevel at oppskytingen var en suksess. Det mener også Myrseth.
– Vi er opptatt av at den reguleringen som ligger til grunn i romloven også ivaretar norske interesser. Vi er statlig eid, men samtidig opererer vi på kommersiell basis. Så vi tenker at disse reguleringene er viktige for å ivareta vår og norsk sikkerhet. Vi er veldig positive til det som kommer, sier administrerende direktør Ketil Olsen i Andøya Space.
Ketil Olsen er toppsjef i Andøya Space.
Foto: Andøya SpaceNylig inngikk tyskerne en avtale med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, som innebærer oppskyting av en bærerakett fra Andøya.
Det er en del av ESA sitt romfartsprogram IOD/IOV, som har som mål å demonstrere og teste nye teknologier i verdensrommet.
Vinduet for oppskytingen fra romhavna i Vesterålen er satt fra 6. til 19. desember i år, melder VOL.
Europeisk kappløp
Romkappløpet i Europa har foregått lenge.
Hvem i Europa skal bli først til å skyte opp romsatellitter? Norge? Sverige? Eller kanskje Storbritannia?
Alle er land som har kjempet om å bli først, men nå tyder det aller meste på at Norge og lille Andøya vil vinne. I november i fjor åpnet Andøya Spaceport sin oppskytningsbase for satellitter.
Det kampen står om er å være først i Europa med å sende satellitter rundt jorda.
– Det som er viktig for meg er at vi utvikler rompolitikken vår i Norge, og gjør fortrinnet vårt enda større, sier Myrseth.
Samtidig samarbeider Norge tett med andre land. Vi er med i ESA og har en ambisjon om å bli med i EUs nye romprogrammer.
Andøya har allerede skutt opp forskningsraketter og lignende i 60 år. Men ingen har hatt god nok fart til å gå i bane rundt jorden.
Rakettene det er snakk om er store bæreraketter som når verdensrommet og kan ha satellitter som last.
Hittil har slike raketter blitt skutt opp fra land som USA, Russland, Kina og flere andre land.
Publisert 04.12.2025, kl. 09.11 Oppdatert 04.12.2025, kl. 09.51
















English (US)