Ny rapport om kostholdet vårt bekymrer: – Det går feil vei

Bare ett lyspunkt, ifølge Helsedirektoratet.

En gang iblant ser Audun Øisang på kiloprisen når han handler, men som oftest plukker han meg seg det han har mest lyst på, forteller han. Foto: Øyvind Tveter

– Spagetti, det var det jeg skulle ha, sier Audun Øisang og snur seg.

Han plukker opp en pakke pasta, noen øl og en juice.

– Jeg er en impulsiv handletype, så nå blir det egentlig til mens jeg går.

Øisang er opptatt av å variere kostholdet, og han forsøker å unngå å spise ultraprosessert mat. Men det er ikke alltid like lett.

– Jeg vet at det er sunt å spise rene råvarer, men det hender jo at jeg kjøper frossenpizza og sånt. Men ikke så veldig ofte, understreker han.

Fem hovedpunkter

Men hvordan står det egentlig til med våre matvaner? Torsdag la Helsedirektoratet frem den årlige rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2024».

Der er det ikke mange lyspunkt, ifølge Linda Granlund. Hun er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

– Det er stort forbedringspotensial for kostholdet vårt. Det går feil vei på en del ting, sier Granlund.

Dette er noen av hovedfunnene:

• Kornprodukter: Fra 2022–2023 har forbruket gått ned med 4 prosent, til det laveste nivået siden 90-tallet.
• Grønnsaker: I perioden 2013–2023 er forbruket redusert med 5 prosent, og forbruket gikk også ned i 2023.
• Frukt og bær: De siste ti årene har forbruket av frukt og bær gått ned med 15 prosent, og det gikk også ned i 2023.
• Fisk og sjømat: Forbruket av fisk og sjømat har gått ned over tid, og gikk også noe ned i 2023. Forbruket har gått ned med 17 prosent siden 2013.
• Kjøtt: Forbruket av rødt kjøtt gikk ned med 7 prosent fra 2022 til 2023. Forbruket av hvitt kjøtt er omtrent doblet de siste tjue årene. Her er det også lite endring fra 2022 til 2023.

Granlund mener det eneste positive er at forbruket av rødt kjøtt har gått ned.

Selina Lea er opptatt av å få i seg fisk, men synes ren fisk er blitt steindyrt. Før spiste hun gjerne fisk to–tre ganger i uken, men nå spiser hun ikke fisk mer enn én gang i uken på grunn av prisøkningen. Å følge kostholdsrådene fra punkt til prikke går dårlig overens med hennes økonomi, forteller hun. – Jeg kjenner det er helt umulig. Foto: Øyvind Tveter

Langt unna målet

Regjeringen hadde et mål om 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, fisk, frukt og bær fra 2015 til 2023. Det målet er de langt unna.

– Vi håpet vi skulle komme nærmere enn det vi er nå. Det viser at det må noen andre tiltak til, sier Granlund.

Hun påpeker at de i lang tid har foreslått at sunn mat bør beskattes lavere og usunn mat høyere. Men dette er så langt blitt avvist av regjeringen.

– Når vi handler, legger vi mest vekt på pris. Så kommer smak og til slutt helse. Så hvis du i utgangspunktet ikke er så glad i fisk, vil du i alle fall ikke spise mye av det om det er dyrt.

– Er det noe dere burde gjort annerledes i måten dere kommuniserer råd om kosthold på?

– Det må jeg si ja til. Mange gir uttrykk for at de er forvirret når de skal orientere seg om hva som er sunt og ikke, for det er så mange stemmer der ute. Vi skulle hatt ressurser til å være enda mer til stede i det offentlige ordskiftet, sier Granlund.

Håvard Havelin betaler for siste rest av ukehandelen fra i går. To pakker bacon, en jordskokk og en pakke med nakkekoteletter skannes i kassen. Økonomi har en vesentlig betydning for hans matvaner, og derfor bruker han mye tid på å planlegge ukehandelen hver søndag. Foto: Øyvind Tveter

Tidlig innsats

Geir Sverre Braut er lege og professor ved Høgskulen på Vestlandet. Nylig ledet han en gruppe som skulle finne de mest kostnadseffektive tiltakene for et sunnere kosthold (se mer i fakta).

Han mener at offentlige myndigheter ikke har samme definisjonsmakt som de hadde på 60- og 70-tallet.

– Tidlig på åttitallet skjedde det en slags vending der idealet var å ikke gjøre som samfunnet ber deg om, men å gjøre slik man har lyst til selv. Det så vi over hele Europa og slik er det fortsatt, sier Braut.

Han mener man har mest å hente på tiltak rettet inn mot den oppvoksende generasjon, som å gi gratis frukt og grønt til barn og unge.

– Veldig mye tyder på at kortsiktige kampanjer ikke har stor effekt, og at det er bedre å satse på tiltak som virker på lang sikt. Da må man kanskje glemme litt de som er godt voksne og har vaner som er vonde og vende, sier Braut.