Ny gransking: Mener medie­dekningen var «giftig»

1 hour ago 2



  • Mediedekningen av Viggo Kristiansen i Baneheia-saken var så massiv og negativ at det kan kalles en giftig pressekampanje.
  • Dette kan ha påvirket mulighetene til en rettferdig rettssak, ifølge en ny rapport.
  • Kristiansen ble frikjent i 2022 etter nesten 21 år i fengsel.

Det har gått 26 år siden Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble brutalt voldtatt, knivstukket og drept i Baneheia i Kristiansand.

Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring, etter at han ble utpekt som hovedmann bak drapene av sin kamerat Jan Helge Andersen.

Etter å ha forsøkt å få saken gjenopptatt flere ganger, ble Kristiansen i 2022 til slutt frikjent for drap etter å ha sonet nær 21 år i fengsel.

 PRIVAT / SCANPIXStine (8) og Lena (10) ble drept og voldtatt 19. mai 2000. Foto: PRIVAT / SCANPIX

I en ny rapport fra Baneheia-utvalget får pressen hard kritikk for dekningen av saken.

Utvalget peker på at mediedekningen av Kristiansen var så massiv og negativ at den kan karakteriseres som en giftig pressekampanje.

Dette kan ha påvirket muligheten til en rettferdig rettergang, står det i rapporten.

Aldri korrigert

Etter utvalgets syn er det grunnlag for å si at Kristiansen ble forhåndsdømt gjennom pressedekningen.

Det er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hvilken betydning forhåndsdømmingen av Kristiansen fikk for den uriktige domfellelsen av ham.

VGs avisforside 14. september 2000, dagen etter pågripelsen. Bilde av Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen med teksten «tatt».VGs avisforside 14. september 2000, dagen etter pågripelsen. Bilde av Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen med teksten «tatt».

Videre bygget presseomtalen i stor grad på opplysninger fra politiet og påtalemyndigheten. Utvalget konkluderer også med at politiet kom med flere uttalelser til pressen som var problematiske:

– Etter pågripelsene og frem til hovedforhandlingen kom politiet med flere uttalelser til pressen som enten var faktisk uriktige, misvisende eller vurderingspregede.

 Tore Andre Baardsen / VGPolitiinspektør Ragnar Ringvoll viste frem utstyret som ble brukt for innhenting av DNA-materiale i Baneheia-saken. Foto: Tore Andre Baardsen / VG

De er blant annet kritisk til at politiet 26. oktober 2000 orienterte pressen om at det var funnet DNA som med 100 prosent sikkerhet knyttet Kristiansen til de straffbare handlingene. Dette viste seg senere å være en klart uriktig fremstilling av DNA-resultatenes bevisverdi.

– De uriktige uttalelsene ble aldri korrigert i pressen.

Jan Helge Andersen ble i januar dømt for å ha drept og voldtatt begge jentene alene.

Arne Pedersen, daværende kriminalsjef i Kristiansand politidistrikt, har ikke besvart VGs henvendelser.

Åpenhet

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, sier at Baneheia-saken er en påminnelse om hvorfor åpenhet om straffesaker er så viktig, og hvorfor det kan være viktig at mediene informerer om detaljer som åpenbart også er belastende for de som er berørt.

Bilde av Reidun Kjelling NybøReidun Kjelling Nybø

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening

– Mediene generelt gjorde ikke nok for å få fram tvil og bevisenes stilling i denne saken. Enkeltjournalister, spesielt Bjørn Olav Jahr, er et viktig unntak som fikk stor betydning for at Viggo Kristiansen nå er frikjent, forteller hun til VG.

Baneheia-utvalgets rapport

  • Baneheia-utvalget ble oppnevnt av regjeringen 10. februar 2023 for å granske alle sider av Baneheia-saken mot Viggo Kristiansen.
  • Den første delen av Baneheia-utvalgets rapport (NOU) ble offentliggjort 20. desember 2024, den andre delen ble offentliggjort 13. februar 2026.
  • Utvalget skal være uavhengig, og består av professor og advokat Jon Petter Rui (leder), lagdommer Susann Funderud Skogvang, visestatsadvokat Iren Mirmojtahedi, dosent Anders Nordgaard, advokat Inger Marie Sunde, politioverbetjent Ingrid Tveit og professor Arne Johan Vetlesen.

Baneheia-saken er en av de mest omtalte straffesakene i norsk rettshistorie, og pressedekningen var svært omfattende.

Ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, forteller at kritikken av mediene ikke er overraskende.

– Den samsvarer med de vurderingene pressen selv har gjort, og det som har kommet frem i Fritt Ords rapport.

Bilde av Gard SteiroGard Steiro

Ansvarlig redaktør i VG

– Jeg mener at det er vel verdt å merke seg kritikken. Den gjør inntrykk å lese. Jeg håper mediene har lært av denne saken og at krimjournalistikken er på et annet sted nå enn da denne saken gikk for retten.

Lite balanse

Norsk Presseforbund og Fritt Ords egen evaluering av dekningen konkluderer med at politiet var den største premissleverandøren, og at det ble skapt et bilde i mediene av Viggo Kristiansen som skyldig i overgrepene og drapene.

– Kilder som kunne balansere dette bildet, fikk sjelden plass i oppslagene om saken.

Flere redaksjoner har i ettertid gjennomgått sin egen dekning av Baneheia-saken, blant annet TV 2, Fædrelandsvennen og VG.

 Kjell Inge Søreide / VGJan Helge Andersen var i Baneheia og gikk opp fluktruten i 2001. Foto: Kjell Inge Søreide / VG

Utvalget er usikker på hvilken betydning pressens dekning har hatt for den uriktige domfellelsen.

– Utvalget kan imidlertid ikke utelukke at det sterke inntrykket av skyld som ble etablert under etterforskningen, kan ha gjort dommerne til sårbare beslutningstagere og ubevisst farget deres bevisvurdering.

Read Entire Article