Ny forskning: Sunnere livsstil kan gi færre demente

De neste 25 årene kommer det ifølge leger og forskere til å bli dobbelt så mange som i dag som får sykdommen Alzheimers eller en annen form for demens.

I fjor viste forskning at antallet som utvikler demens er tre ganger høyere enn forventet.

Hittil har en trodd at hjernesykdommen som sletter ut hjerneceller er ustoppelig, når den først rammer et menneske.

Nå viser både norsk og internasjonal forskning at dersom det settes i gang bestemte livsstilsendringer kan det halvere antallet som får demens i fremtiden.

Forskningen fra Folkehelseinstituttet viser at det er noen risikofaktorer som skiller seg ut hos de som har fått demens etter fylte 70 år.

– Funnene vi fant, var at mer enn 55 prosent av demenstilfellene potensielt kunne ha vært forebygget hvis man gjorde noe med disse livsstilsfaktorene, forklarer FHI-forsker Merete Ellingjord Dale.

Det sier forsker ved FHI Merete Ellingjord-Dale.

Forskerne har brukt data fra den store helseundersøkelsen i Trøndelag.

I denne undersøkelsen er de samme personene fulgt over flere tiår.

De har funnet en gruppe som utviklet demens etter 7o år og en annen som ikke gjorde det.

Resultatene er det som skille disse gruppene.

Hun sier en fellesnevner blant dem som ikke utviklet demens, var at de hadde tatt utdannelse i ung alder.

Ellers er disse faktorene viktige å unngå:

Tallene viser andelen demenstilfeller i befolkningen som kan tilskrives hver risikofaktor.

– De tre viktigste som vi fant i vårt studie, var lav fysisk aktivitet, det å ha høyt blodtrykk og det å ikke være fullt ansatt i jobb.

Hun sier dette viser hvor viktig det er å prioritere god hjernehelse i befolkningen.

Enkelt sette diagnose

Det er flere sykdommer som fører til demens.

Alzheimers er den sykdommen som rammer flest.

Det viktigste er at en oppdager tegn på sykdommene tidlig, det sier professor og leder av nevrologisk avdeling ved Akershus Universitetssykehus Tormod Fladby.

– Da er det mulig å reversere eller bremse disse symptomene.

Før jul fortalte NRK at enkle blodprøver kan gi svar på om en person har fått Alzheimers. Over 200 personer hadde da tatt testen.

Blodprøvene er enkle og gjør at mange med kognitiv svikt kan testes.

Blodprøver, grundig kognitiv test og MR-bilder gir nå gode nok svar. Tidligere var det mer komplisert å finne ut av dette, sier han.

Dersom det blir oppdaget tidlig og satt i gang tiltak kan det bety mye for mange.

– Det er mye som kan gjøres for mange pasienter. Ikke alle pasienter, men for mange pasienter.

I dag oppdages sykdommen ofte svært sent, sier han.

– De fleste pasientene som har denne sykdomsgruppen som gir demens blir ikke oppdaget av helsetjenesten før de har en utviklet demens. Egenomsorgsevnen forsvinner og alt faller sammen rundt dem.

Vil ha blodprøvene til fastlegene

Kombinasjonen av kognitive tester, blodprøve og MR bilder tilbys i dag kun på norske sykehus.

Men det jobbes for å få dette ut til fastleger og kommunehelsetjeneste.

I dag er det store forskjeller i hvor du bor, når undersøkelsene blir tatt og hvordan og hvilken hjelp du får, sier Fladby.

– Mange steder er hjelpen utilstrekkelig, og de oppdager ikke tidlige stadier av kognitiv svikt og demens. Dessuten er det ikke tilstrekkelig oppmerksomhet hos pårørende og pasienter selv.

Han sier den nye forskningen viser at det er viktigere enn noen gang å nå ut til alle og sørge for at de med tidlige tegn på kognitiv svikt får hjelp.

– Det er jo på et vis noe man gjerne lett vil fortrenge eller skyve bort og i hvert fall ikke offentliggjøre.

Han sier hvis man finner ut hva som er årsaken til den kognitive svikten, da kan det stabiliseres.

– Det er mye som kan gjøres for mange pasienter. Ikke alle pasienter, men for mange pasienter.