Mye taler for at nettleien bør finansieres over statsbudsjettet

KRONIKK: Diskusjonen om kraftpriser i Norge har hittil i hovedsak dreid seg om selve strømprisen. Det er til tross for at nettleiekostnadene har økt dramatisk de siste årene. I mange deler av landet og i perioder av året er nettleien nå blitt langt høyere enn kraftprisen.

I mange deler av landet og i perioder av året er nettleien nå blitt langt høyere enn kraftprisen. Foto: Marius Helge Larsen / NTB

Statnett regner med å investere over 160 milliarder kroner i nett de neste ti årene. Derfor er det på høy tid at vi får en debatt om hvordan utbyggingen skal finansieres og kostnadsfordelingen mellom ulike kundegrupper. Statnett har fremmet et forslag om at blant annet kraftintensiv industri må ta en større del av regningen i framtiden. Forslaget har naturlig nok vakt stor bekymring i industrien som tidligere har hatt gunstige rabattordninger og som for øvrig er hardt presset av de høye strømprisene.

Debatten reiser mange prinsipielle spørsmål som trenger en grundig politisk debatt.

For frie tøyler

Etter vår oppfatning har Statnett og kraftbransjen fått altfor frie tøyler til å definere det framtidige behovet for nettutbygging i Norge, inklusive kabelutbyggingen til utlandet. Ansvaret er lagt til Statnett som er medlem av kraftbransjens egen lobbyorganisasjon, Fornybar Norge. Selskapet har vært drivkraften bak den tette integreringen til EU gjennom kabelbyggingen og har gitt politikerne mangelfulle og til dels feilaktige opplysninger om konsekvensene for priser og fordelingsvirkninger i Norge.

Selskapet har selv fått anledning til å lage prognosene for kraftbehov og har også hatt eneansvaret for tildeling av nettkapasitet på altfor spinkelt grunnlag. Bare til nye datasentre er det reservert over 20 TWh kraft, og minst like mye står i kø.

Det har ført til at altfor mange urealistiske og samfunnsmessig tvilsomme prosjekter har fått tildelt kapasitet. I mange tilfeller sperrer det for videreutviklingen av eksisterende industri. Samtidig er tildelingene en sterk pådriver for videre nettutbygging og dermed for en ventet kostnadseksplosjon i nettleia.

I samarbeid med nordiske søsterorganisasjoner har Statnett også laget planer for framtidig nettutbygging i Norden og mot kontinentet som er beregnet til å koste 250 milliarder fram mot 2030. Planene vil påvirke Norge. Så vidt bekjent, er planene aldri blitt diskutert offentlig i her hjemme.

Derfor er det på tide at enkelte partier nå tar til orde for en sterkere politisk styring av utbyggingen av kraftnettet.

Ikke fristed for datasentre

Og det er naturlig å se mot veisektoren som styres av rullerende langtidsplaner (NTP), slik både SV, Rødt og KrF har tatt til orde for.

De overordnede målene må defineres tydeligere enn bare å vise til det udefinerbare begrepet «det grønne skiftet» eller til vedtatte nasjonale prosentvise mål som følge av Paris-avtalen. Gjennom konkrete planer som er politisk forankret nasjonalt og regionalt kan vi få definert både miljømessige og øvrige samfunnsmessige mål nettutbyggingen skal bidra til å realisere. Fordi strømmen er en verdifull og begrenset ressurs, vil det sannsynligvis bli nødvendig å innføre en konsesjonsordning for store kraftuttak, slik vi hadde før energiloven ble vedtatt. På den måten kan vi få nødvendig kontroll med hvilken type virksomheter som skal få prioritet. Det kan ikke være et mål at Norge skal bli et fristed for all verdens datasentre.

Den samlede nettleia utgjør i dag om lag 40 milliarder kroner, og den øker med flere milliarder år om annet, også på grunn av at systemkostnadene øker fordi ny tilfeldig vind -og solkraft skal fases inn i kraftsystemet.

Før energiloven var det kraftselskapene som betalte for nettutbyggingen fordi nettet er nødvendig for å selge kraft. Energilovens viktigste formål er at kraftprodusentene, næringslivet og husholdningene skal spille en likeverdig rolle i kraftmarkedet. En viktig forutsetning er at kostnaden for infrastrukturen ikke påvirker markedshandelen mellom selger og kjøper.

Da energiloven ble innført, ble det gjennomført et organisatorisk skille mellom infrastrukturen som er et naturlig monopol, og strømproduksjonen som ble konkurranseutsatt. Resultatet ble at strømkundene måtte betale for nettutbyggingen.

En kraftig overutbygging

Senere har de norske kundene også måttet være med på å finansiere nettforsterkninger til utenlandsforbindelsene til kontinentet og England. Utbyggingene har lite å gjøre med norsk samfunnsmessig behov for kraftoppdekning. Statnett hevder at kablene til utlandet er avgjørende for vår forsyningssikkerhet. Men Norge har nå bygd en eksportkapasitet for strøm (9 Gigawatt) som gjør at vi kan utveksle en tredjedel av vår samlede produksjonskapasitet med utlandet. Det betyr at det har skjedd en kraftig overutbygging.

Derfor er det naturlig at norske strømkunder får tilbakebetalt fra staten kostnadene for denne unødvendige overutbyggingen.

Samtidig tar staten årlig inn over 50 milliarder kroner i grunnrente fra kraftproduksjonen. Det er mer enn nok til å dekke de samlede nettleiekostnadene i Norge. Derfor er det mye som taler for at nettleien bør finansieres over statsbudsjettet slik enkelte politikere nå foreslår. Det er også i tråd med intensjonene i energiloven.