Ny blodprøve avslører om du har Alzheimer: Ett stikk er nok.

En ny type blodprøve kan vise om man har alzheimer, selv om symptomene er milde. Blodprøven brukes allerede i USA. Nå kommer den til fastlegene i Europa. Og kanskje snart til Norge.

Nå kan en enkel blodprøve si med 90 prosents sikkerhet at en person har fått Alzheimers sykdom, en alvorlig sykdom som utvikler seg sakte. Foto: Johansen Geir Otto

Alzheimers sykdom utvikler seg vanligvis langsomt og over mange år. Likevel kan det gå lang tid før man selv får vite at man er rammet.

Det kan ta flere år før sykdommen bryter ut slik at familie og venner merker det. Hos de fleste som får alzheimer, er dårligere hukommelse det første symptomet. Mange får diagnosen i seneste laget, når sykdommen er blitt et merkbart problem for dem selv og familien.

Nå har en forskningsgruppe ved Universitetet i Lund funnet biomarkørenbiomarkørenEn biomarkør er et stoff eller molekyl i blodet ditt som sier noe om en sykdom eller en tilstand. Plasma Phospo-Tau217. Det er den som er nøkkelen bak den nye blodprøven som kan avsløre alzheimer.

– Blodprøven, som kan fastsette om en person med kognitiv svikt har alzheimer, fungerer godt, også i primærhelsetjenesten, sier professor i nevrologi Oskar Hansson ved Universitetet i Lund. Foto: Tove Smeds, Lunds universitet

Har man en stor mengde Tau217 i blodet, er sannsynligheten for at man har Alzheimers sykdom høy. Det sier Oskar Hansson. Han er professor i nevrologi og en av forskerne bak studien.

Den nye blodprøven er allerede testet ut ved 17 helsesentre i Sverige.

– Studien viser at denne blodprøven er en effektiv hjelp for å oppdage alzheimer, også i primærhelsetjenesten, sier Hansson.

Derfor stoler de på den nye testen

Nå er Hansson i USA for å presentere studien ved the Alzheimer’s Association International Conference. Den starter onsdag i Philadelphia. Samtidig publiseres den svenske studien om blodprøven i det anerkjente tidsskriftet Journal of the American Medical Association.

– Må man ta en slik blodprøve flere ganger for å få vite om man har alzheimer?

– Nei, det holder å ta den én gang, sier professor Hansson.

Han forklarer at blodprøven er så sikker at de fleste pasientene kan slippe mer kompliserte undersøkelser.

– Hvordan vet dere at blodprøven med 90 prosent sikkerhet kan fastslå at en person har alzheimer?

– Fordi alle deltagerne i studien som fikk påvist alzheimer, ble undersøkt med PET-skanning og cerebrospinalvæske for å bekrefte at blodprøven stemte, sier han.

Blodprøven kan tas flere år før sykdommen bryter ut for fullt.

USA bruker allerede testen

Svenske og amerikanske forskere har samarbeidet om selve metoden.

I USA er blodprøven allerede tilgjengelig for pasienter på legekontoret. Forskerne bak den nye studien håper nå at blodprøven vil gi pasientene diagnosen raskere. Det er viktig for den videre behandlingen og oppfølgingen.

Etter hvert som det kommer nye medisiner for å bremse Alzheimers sykdom, kan testen også få en annen viktig funksjon. Man kan komme i gang med behandlingen så raskt som mulig.

I USA er to nyere, kraftige immunterapier godkjent for å behandle mild demens og mild kognitiv svikt forårsaket av alzheimer.

De nye medisinene er ment å skulle bremse sykdommen, men kan samtidig ha store bivirkninger. Behandlingene skal vurderes i Europa.

– Mange land jobber nå med nasjonale retningslinjer for å bruke blodprøven i primærhelsetjenesten, sier Hansson.

Han tror svenske fastleger vil kunne benytte blodprøven innen 1,5 år.

Tidlig diagnose av mennesker med demenssykdom er viktig for oppfølging og behandlingstilbud. (Illustrasjonsfoto.) Foto: Signe Dons

Ved universitetet og universitetssykehuset i Lund i Skåne har de forsket på bruk og nytte av blodprøven siden 2019. Nå planlegges det hvordan den skal rulles ut i primærhelsetjenesten.

– Tidlig diagnose av alzheimer er viktig, spesielt nå som nyere behandlingsmetoder kan forsinke utviklingen av sykdommen, sier han.

– Skal man ta en slik blodprøve hvis man er 35 år og har en forelder med alzheimer?

– Nei, det synes jeg ikke, svarer Hansson.

Han utdyper:

– En slik blodprøve bør tas etter en kognitiv test som viser at man sliter med hukommelse.

Hansson tror det vil bli en diskusjon om hvilke pasienter som bør ta blodprøven. Det er ingen tvil om at blodprøven skal tas i bruk i primærhelsetjenesten i Sverige.

Professor i geriatri Geir Selbæk tror denne blodprøven blir viktig i Norge hvis de behandlingene som påvirker sykdomsforløpet ved alzheimer, også blir godkjent her. Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og Helse

– Vil ganske sikkert komme til Norge

– Blodprøven vil ganske sikkert komme til Norge kort tid etter at den tas i bruk i Sverige.

Det sier professor i geriatri Geir Selbæk. Han er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Han tror blodprøven vil endre hvordan demens generelt utredes, spesielt Alzheimers sykdom.

– Prøven vil med stor presisjon vise om en person har beta-amyloidbeta-amyloidBeta-amyloid (i hjernen) er stoffet man tror er med på å forårsake Alzheimers sykdom. i hjernen. I dag er dette bare mulig med dyre eller nokså kompliserte undersøkelser. Utfordringen blir å finne ut hvem av dem som har beta-amyloid, som vil utvikle demens. Det er nemlig ikke alle, sier Selbæk.

Han tror blodprøven blir spesielt viktig hvis de behandlingene som påvirker sykdomsforløpet, blir godkjent.

– Blodprøven kan stadfeste med 90 prosent nøyaktighet om en person med hukommelsessvikt lider av alzheimer, sier forsker Sebastian Palmqvist ved Universitetet i Lund. Foto: Tove Smeds / Lunds universitet