I disse dager fylles nasjonale medier og sosiale medier med bilder av feststemte stortingspolitikere og ministre. De smiler og feirer med kake. De har vunnet. De har fått gjennomslag. Abortgrensen er økt fra 12 uker til 18 uker.
Grunnen til at jeg kjenner det vrenger seg i meg når jeg ser slikt, er at dette er vondt og vanskelig på så mange måter. Selv i meg selv er det blandede følelser. Jeg er kvinne. Jeg er feminist. Jeg brenner for at jeg skal kunne ha selvbestemmelse over egen kropp. Vi kvinner rår best over vår egen helse, våre egne liv og over egne valg. Parallelt med dette så brenner jeg for menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelse. Likeverd og likestilling for alle.
Og det er her det blir vanskelig. For mens folkevalgte på nasjonalt nivå feirer, så sitter mange mennesker igjen. Mennesker som rett og slett føler at deres eksistens er truet. At de ikke har en reell verdi. Ikke reell likestilling. At vi har et A- og et B-lag i Norge.
Legevitenskapen og teknologien er kommet så langt at du kan ha to fødestuer, og i den ene redder man et liv, og i det andre aborterer man bort et annet liv. Grensa er så skjør på å ikke overleve og et fullverdig liv. Teknologien bringer oss stadig nærmere å snart kunne ta en blodprøve som viser det storsamfunnet mener er avvik – sykdommer eller livstruende tilstander. Men også det jeg vil hevde er normale menneskelige trekk. Alt fra ulike hemminger til utseende.
Dette er ikke ment for å påføre skam eller tabu vedrørende abort. Men også vi, særlig på venstresiden i norsk politikk, må snakke om dette. For det er et paradoks for meg at abortloven nå er endret, mens menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelse ikke har forrang foran norsk lov. Slik det har for barn og kvinner i Norge – heldigvis! Personer med funksjonsnedsettelser diskrimineres hver eneste dag, og utsettes for menneskerettighetsbrudd. Jeg mener at du kan ikke smykke deg med å være for likestilling, når du i samme åndedrag ikke kjemper for likestilling for alle!
Jeg hadde vært trygg på at denne endringen av abortloven hadde vært rett om vi som foregangsland på så mye, også hadde vært best i klassen til å ta vare på de som trenger oss mest og hegner reelt om mangfold. Som tok likestilling på alvor for alle landets innbyggere. Men kanskje dette blir med drømmen? For selv i en sak hvor alle stortingsrepresentantene er fristilt fordi dette er så personlig og inngripende for den enkelte, så klarer ikke flere av landets fremste folkevalgte å «være varsom» når man skal markere en seier. Sorry, men kake, fest og applaus er ikke passende.
Inger Brokka de Ruiter
SV-politiker
Foto: Privat