Ny abortlov: Det er all grunn til å støtte opp om det regjeringen har lagt frem

Det er etter mitt syn all grunn til å støtte opp om det lovforslaget regjeringen har fremlagt, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

Regjeringens forslag om å øke den gravides bestemmelsesrett fra 12 til 18 uker fører til at de fleste av dagens nemndbehandlinger faller bort.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Stortinget skal 3. desember ta stilling til regjeringens forslag om ny abortlov. Lovforslaget fremmes av regjeringens medlemmer fra Arbeiderpartiet, og det er basert på utredningen i NOU 2023: 29 fra abortutvalget.

Abortspørsmålet engasjerer bredt. I høringsrunden innkom hele 1277 høyst sprikende innspill.

Det fremlagte lovforslaget kan, til tross for splittelsen i regjeringen, bli vedtatt ved full oppslutning fra partiene på venstresiden sammen med et nødvendig antall fristilte representanter fra opposisjonen.

Aftenposten meldte 16. november at Høyres representanter fristilles. Det samme vil nok skje i Fremskrittspartiet.

Et slikt lovvedtak vil forhindre snarlige «omkamper» som kan ventes dersom lovforslaget avvises. En rask lovbehandling vil bidra til at abortspørsmålet ikke blir sentralt i valgkampen høsten 2025.

Var lenge «fredet»

Abortloven fra 1975, med selvbestemmelsesrett for den gravide i de 12 første ukene fra 1978, var lenge «fredet». Norge har ikke hatt en sterk kristenfundamentalistisk abortmotstand som i USA og enkelte europeiske land.

Loven er endret flere ganger etter 1978, men dette gjelder ikke reguleringsmåten eller vilkårene. Både dagens lov og det fremlagte lovforslaget holder seg klart innenfor menneskerettslige rammer vurdert mot «retten til liv» og «retten til privatliv og familieliv».

Fredningen av abortloven ble brutt i 2014. Solberg-regjeringen ville da at reservasjonsretten også skulle omfatte fastlegenes henvisninger. Dette førte til rekordoppslutning om 8. mars-togene landet over.

KrF ville endre vilkårene

Under diskusjonen i 2019 om Kristelig Folkeparti (KrF) skulle gå inn i Solberg-regjeringen, sto abortspørsmålet sentralt. KrF ville endre vilkårene for svangerskapsavbrudd.

Regjeringen ble utfordret av daværende nestleder Ingolf Ropstad om den eugeniske indikasjonen som gir rett til abort når det er «stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom».

Likeledes frontet Ropstad kravet om at det å redusere antallet fostre ved flerlingsvangerskap til ett eller to fostre, skulle behandles i abortnemnd.

Regjeringen gikk med på det siste, og en slik begjæring skal nå behandles i abortnemnd også før uke 12.

Ropstad uttalte i en etterfølgende partilederdebatt at «klarer du å bære frem ett barn, klarer du to». Selv om endringen var av prinsipiell karakter ved å redusere kvinners bestemmelsesrett, er betydningen begrenset idet dette gjelder svært få graviditeter.

Tre fraksjoner

Både abortutvalget og innspillene i høringen synes å dele seg i tre ulike fraksjoner.

• En «konservativ» fraksjon ønsker å beholde dagens lov.
• En «radikal» ønsker å fjerne både nemnder og ukegrenser, i alle frem til uke 22 («levedyktighet»).
• En «moderat» fraksjon vil beholde reguleringen som avveier fosterets rettsvern og kvinnens valgrett, men at grensen for kvinnens rett til å bestemme bør økes fra 12 til 18 uker.

I abortutvalget gikk ti medlemmer for det sistnevnte forslaget. To ønsket å beholde 12-ukersgrensen, mens ett medlem sto for det radikale synspunktet.

De innleggene som til nå er publisert i Aftenposten, flere på kronikkplass, fremmer synspunkter enten fra den «radikale» eller «konservative» fraksjonen.

Vil i liten grad endre praksis

Regjeringens forslag om å øke den gravides bestemmelsesrett fra 12 til 18 uker fører til at de fleste av dagens nemndbehandlinger faller bort.

I dag innvilges de langt fleste (99 prosent) av begjæringene før utgangen av 18. svangerskapsuke. Den foreslåtte utvidelsen av selvbestemmelsesretten vil derfor i liten grad endre praksis og derved neppe aborttallene.

Den øvre grensen for lovlige inngrep, med unntak ved fare for mors liv eller helse eller dødelig tilstand hos fosteret, vil være ved «utgangen av 22. svangerskapsuke». Det vil erstatte dagens «levedyktighet».

Særbehandlingen som KrF gjorde til en kampsak

Nemndbehandlingen er sterkt kritisert av de fleste kvinneorganisasjonene.

Dagens primærnemnd bestående av to leger skal etter forslaget erstattes av en nemnd på tre personer: en lege som leder, en jurist og en med helsefaglig kompetanse. Nemnda skal bare avgjøre begjæringer mellom 19 og 22 uker. Dagens tre terskler (12 uker, 18 uker, levedyktig) vil bli erstattet av to terskler (18 og 22 uker).

Etter regjeringens forslag skal reglene for fosterantallsreduksjoner følge reguleringen for abortinngrep med selvbestemmelse inntil utløpet av uke 18 og deretter nemndbehandling inntil utløpet av uke 22. Her avviker lovforslaget fra flertallet i abortutvalget, som ville holde fast ved den særbehandlingen som KrF gjorde til en kampsak. Etter mitt syn er det ingen grunn til en slik særbehandling.

Etter 18. uke er fosteret godt utviklet, det er vel 20 cm og veier 250 gram. På dette tidspunktet er det stort sett avvik i fosterutviklingen som begrunner svangerskapsavbrudd, og oftest av ønskede barn.

Ingen er bedre til å vurdere enn den gravide

Det er et godt forslag at påvist alvorlig tilstand hos fosteret fortsatt bør kunne begrunne svangerskapsavbrudd, slik dagens abortlov åpner for.

Etter regjeringens forslag må kvinner kunne dokumentere hvilke «særlig krevende» omstendigheter dette vil medføre.

Påstander om at vi er på vei mot et «sorteringssamfunn» kan ha fått gjennomslag i regjeringen. Jeg mener at ingen er bedre til å vurdere dette spørsmålet enn den gravide, som ikke bør kunne få avslag ut fra rent «samfunnsmessige hensyn».

All grunn til å støtte opp om lovforslaget

Vi kan altså snart få en oppdatert abortlov der reguleringen legges nærmere gjeldende praksis, og der gravide gis økt bestemmelsesrett i abortvalgsituasjonen.

Nemndene skal ved senaborter understøtte kvinners valg ved å skulle «legge betydelig vekt på den gravides oppfatning av situasjonen». Den gravide vil få en lovfestet rett til veiledning og informasjon, enten hun velger å avslutte eller fullføre svangerskapet. Kvinner som velger abort, sikres en lovfestet rett til oppfølgingssamtaler i etterkant.

Det er etter mitt syn all grunn til å støtte opp om det lovforslaget regjeringen har fremlagt. I tillegg bør indikasjonen om en alvorlig tilstand hos fosteret videreføres. Dette grunnlaget kan ikke en nemnd vurdere bedre enn den gravide selv.

Aslak Syse har blant annet publisert en avhandling om gjeldende abortlov.