Da menneskene begynte å bygge og bo i Sør-California, lekte man bokstavelig talt med ilden

Det har vært mange store og ødeleggende branner opp gjennom årene rundt Los Angeles. Det burde ikke mangle på kunnskaper og erfaringer, mener Jørn Erik Bjørndalen. Foto: Ethan Swope, AP/NTB

Da menneskene begynte å bygge og bo i Sør-California, lekte man bokstavelig talt med ilden.

Det kommer lite frem i mediene om de økologiske betingelsene som er grunnlaget for de katastrofale skogbrannene rundt Los Angeles. Store deler av åsområdene i Sør-California består av såkalt chaparral, det vil si tett krattvegetasjon som er tilpasset å brenne mer eller mindre regelmessig.

Brann er faktisk en forutsetning for at plantene som vokser der, skal forynge seg, og for at hele naturtypen kan opprettholdes. Men da menneskene begynte å bygge og bo i disse områdene, lekte de bokstavelig talt med ilden.

Skaper økologisk ubalanse

Lynnedslag har vært en viktig naturlig brannårsak, og den brennbare vegetasjonen kan lett antennes over større områder. I våre dager forårsaker menneskelig påvirkning og uforstandig bruk av ild hyppigere og mer intense branner enn de naturlige. Dette truer ikke bare bebyggelse og menneskene som bor der, men skaper også ubalanse i de naturlige økologiske prosessene.

Klimaet i Sør-California er generelt varmt og tørt, med lange tørkeperioder sommer og høst. Mye av nedbøren kommer i vinterhalvåret, men naturlig variasjon i værforholdene kan føre til at vinterregnet uteblir eller er sparsomt enkelte år. De siste årene har California opplevd usedvanlig lange tørkeperioder, noe som kan skyldes klimaendringer. Et varmere og tørrere klima kan føre til flere og voldsommere skogbranner og dermed større katastrofer.

Store deler av åsområdene i Sør-California er kledd med tette kratt, chaparral. En brannsyklus i chaparralen skjer normalt med 10 til 40 års mellomrom. Foto: David Ryder, Reuters/NTB

Økologene har lenge kjent til mekanismene som opptrer i de brannavhengige krattene i California, men man har ignorert advarsler om risikoen ved å bygge ut slike områder. Åssidene med god utsikt er attraktive tomter for pengesterke (enten det er berømte Hollywood-skuespillere eller andre), og myndighetene har tydeligvis gjort lite for å begrense en slik utbygging.

Det burde ikke mangle på kunnskaper og erfaringer. Det har vært mange store og ødeleggende branner opp gjennom årene rundt Los Angeles og andre steder i Sør-California, selv om omfanget og intensiteten er på et ekstremt nivå denne gangen (og verre kan det bli i fremtiden).

Hele landskapet står plutselig i flammer

Men hvorfor er chaparralen så brennbar? Som naturtype er chaparral svært artsrik med mange stedegne og såkalte endemiske arter. De fleste buskene er eviggrønne med blader som er tilpasset langvarig tørke. Noen av de dominerende artene inneholder et vidt spekter av kjemiske forbindelser som ved regn drypper ned og forgifter jordsmonnet. Dette hemmer vekst av konkurrerende arter, men også regenerering av arten selv.

Nedbrytende organismer har vanskelige forhold, og dødt plantemateriale blir bare liggende som et potensielt vedlager. Dette er «cluet» – lett antennelig og godt hjulpet av brennbare oljer i buskene selv. Hele landskapet står plutselig i flammer.

Etter brannen begynner raskt de dominerende buskene å skyte nye skudd fra underjordiske stammer, og artssammensetningen opprettholdes. Det spirer opp mange urter som har hatt frøreserver i jorden siden forrige brann. Mange av frøene er avhengig av høye temperaturer fra brann for å spire. Dette gjelder også konglene til de fleste av de spesielle furuartene som vokser lokalt flere steder i California.

Urtene forsvinner gjerne etter kort tid, og frøene må vente kanskje i 40 år på å spire igjen. Men i jordsmonnet har de giftige stoffene fordampet, og alt dødt plantemateriale er brent opp og blitt til næring i jorden. En brannsyklus i chaparralen skjer normalt med 10 til 40 års mellomrom. Dette er den naturlige brannøkologien, men menneskenes negative påvirkning (naturødeleggelser ved utbygging – og i ytterste konsekvens klimaforandringer) fører til hyppigere og mer intense branner. Dette straffer menneskene selv og fører til store ødeleggelser.

Kan lett oppstå katastrofale tilstander

Jeg studerte skoleåret 1975–76 ved University of California, Santa Barbara og fulgte blant annet et masterprogram om chaparralens økologi og brannsyklus. Vel hjemme igjen skrev jeg i 1977 en artikkel i det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen om nettopp Californias chaparral og om naturlige og menneskeskapte branner.

Jeg leste gjennom denne artikkelen igjen for noen dager siden og fant ut at den var like aktuell i dag når det gjelder å forklare de store brannene rundt Los Angeles.

I konklusjonen den gangen skrev jeg: «Branner opptrer og vil fortsatt opptre i chaparralen, og jo flere mennesker som bor og ferdes i chaparralområdene, desto større vil brannrisikoen bli. Brann i de tørre chaparralbuskene opptrer eksplosivt og er ikke lett å slukke. Det kan da lett oppstå katastrofale tilstander, som for eksempel de store chaparralbrannene i Los Angeles-området høsten 1975 og i Santa Barbara sommeren 1977, som ødela mange hus og truet enda flere.»