NRK har nå to valg: Styrke norsk beredskap, eller hjelpe russisk propaganda

Russisk propaganda må møtes med journalistikk, mener mediekritiker og redaktør Anki Gerharden. Bildet: Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og førstekandidat for partiet Fred og Rettferdighet (For) i Akershus, under tirsdagens Debatten på NRK. Foto: Skjermbilde NRK TV, tatt 21. mai klokken 15.56.

NRK må avdekke løgner og fordreid virkelighet. Redaksjonen kan starte med seks av påstandene professor Glenn Diesen kom med under Debatten.

PST har sagt det. Etterretningstjenesten har sagt det. Ulike former for påvirkningsoperasjoner fra Russland øker.

Vi må være årvåkne. Vi må øve opp vår intellektuelle beredskap. Vi må være kildekritiske. Og mye av løsningen ligger i solide redaktørstyrte medier.

Men den løsningen avhenger av at mediene tar oppgaven på alvor.

Professoren og påstandene

Pressen må være borgernes viktigste hjelper i å skille meningsmangfold fra påvirkning. Sannhet fra løgn. Propaganda fra virkelighet. Og de må kjenne sin besøkelsestid. Tirsdag kveld slapp NRK det nystartede partiet Fred og Rettferdighet (For) til i programmet Debatten.

Partiet For støtter ikke Ukrainas frigjøringskamp. De håper at Ukraina skal tape krigen. De mener at Vesten, anført av USA og Tyskland, har skylden for Ukraina-krigen, og at Russland bare forsvarer seg mot en eksistensiell trussel.

Dette er akkurat den samme virkelighetsbeskrivelsen som russiske Kreml pumper ut, og som de gjør hva de kan for å spre i den vestlige offentligheten.

I Norge har Kreml funnet en alliert i professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst-Asia. Han er førstekandidat for For i Akershus. I NRKs Debatten stilte han sammen med partileder og tidligere nestleder i Rødt Marielle Leraand.

Høyre-politiker Ine Eriksen Søreide (t.h.) gjorde en sterk innsats under Debatten, men NRK kan ikke slippe taket, mener mediekritiker og redaktør Anki Gerhardsen. For-partileder Marielle Leraand til venstre i bildet. Foto: Skjermbilde NRK TV, tatt 21. mai klokken 16.05.

Leraand klarte knapt å formulere seg, langt mindre å holde seg til saken. Men fra professor Diesen dryppet det ut påstand etter påstand om krigens bakteppe. Om hvem som ønsket den, hvem som igangsatte den, og om hva det ukrainske folket angivelig mener om den.

Diesen opptrer stadig i statlig styrt russisk fjernsyn. Han skriver kronikker som blir publisert i statlige medier. Han deltar på store konferanser i regi av russiske myndigheter. Dette har gjort ham til en svært omstridt mann i norsk akademia. I tillegg er også metodene og fagligheten hans blitt sterkt kritisert.

Sorteringsarbeidet må ikke glippe

At NRK viser folk hva Diesen og partiet hans faktisk står for, er bra, men det kommer med et stort ansvar. I studio fikk et lite knippe motdebattanter jobben med å parere professorens fremstilling. De prøvde så godt de kunne. Særlig Ine Eriksen Søreide (H), som leder stortingets utenriks- og forsvarskomité, gjorde en sterk innsats. Men det er ikke nok. NRK kan ikke slippe taket her.

Nyhetsredaksjonen må følge opp Diesens utsagn med grundig journalistikk. NRK må avdekke hva som er fakta, hva som er løgn, og hva som er en fordreid og sterkt selektert versjon av virkeligheten. Start med disse seks påstandene:

1. Nato fjernet Ukrainas president gjennom et statskupp i 2014.
2. USA erkjenner nå at de fremprovoserte krigen i Ukraina, og at de startet en stedfortrederkrig.
3. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har sagt at Vesten brukte Ukraina for å få i gang en krig som kunne svekke Russland.
4. Zelenskyj er en diktator.
5. Det aldri har vært mer enn 20 prosents oppslutning om Nato i den ukrainske befolkningen.
6. Zelenskyjs rådgiver vil at Ukraina skal gi fra seg fire regioner til Russland.

Dette sorteringsarbeidet kan ikke NRK overlate til publikum. Det er det samme som å frasi seg ansvaret for demokrativern og en opplyst offentlighet. Og i verste fall risikere at deres eget debattprogram ga Kreml et bedre grep.

Spørsmål til Diesens universitet

Når sorteringsarbeidet er gjort, når løgn og propaganda er plassert, da er det på tide å intervjue rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Pia Cecilie Bing-Jonsson.

Spør henne dette: Hva er forskjellen mellom akademisk frihet og akademisk uetterrettelighet?

Og skal en professor ved hennes universitetet få lage hvilken som helst versjon av virkeligheten som han måtte ville – i ly av tittelen de en gang ga ham?